– Naturområdene i Oslo bygges ned bit for bit. Og det er vanskelig for oss politikere å stå imot

Uten et helhetlig blikk taper naturen gang på gang mot andre samfunnshensyn. Det er en trussel mot livet på kloden og vår og kommende generasjoners mulighet til å leve gode liv i framtida. Oslo må stoppe bit-for-bit nedbyggingen av natur.

I bystyremøtet i midten av november må bystyret velge mellom idrett og natur i to saker. I Fossumdumpa på Stovner må naturen sannsynligvis vike for en lenge etterlengtet svømmehall. På Bautatomta i Holmenkollåsen må et tennisanlegg vike for at grøntområder ikke bygges ned.

I 2017 stod Rødt alene om å ta vare på grøntverdiene på Bautatomta. Jeg er glad forat byrådspartiene AP, MDG og SV snudde der, men naturen trenger mer enn en seier. Den trenger en kommune som ikke legger opp til at naturen må ha vikeplikt når byen utvikles.

En umulig situasjon

For omtrent et år siden begynte jeg å jobbe med byutviklingspolitikk i Oslo bystyre. Med arbeidserfaring som kabinpersonale i SAS og politisk erfaring fra fagforening og antirasistisk arbeid, var ikke naturmangfold øverst i bevisstheten. Det er det kanskje ikke alltid fortsatt.

Men jeg har lært at mange av de viktigste miljøsakene i Oslo avgjøres i byutviklingspolitikken. Og hvis ikke hensynet til natur er med fra start, så sitter bystyret i en umulig situasjon der vi må velge mellom natur og viktige samfunnshensyn, som ny vannforsyning, et nytt sykehjem eller svømmehall i en del av byen der mange ikke kan svømme.

En sjette massesutryddelse

Området rundt Oslofjorden, inkludert Oslo, er det tettest befolkede området i Norge. Samtidig finnes et flertall, kanskje så mye som 80 prosent, av alle landlevende norske arter også her. Det er i vårt nærområde at det finnes flest av sjeldne og truede plantearter. Vi finner mest naturmangfold der det bor flest folk, og disse verdiene er under et stort press.

I dag er verden på vei inn i den sjette masseutryddelsen i Jordas historie. Den viktigste trusselen mot verdens biologiske mangfold er arealbruk. Naturen ødelegges når menneskene beslaglegger og deler opp naturområder. Det gjelder både i Norge og internasjonalt. Og naturen må tas vare på overalt. Nasjonalparker og markagrensa er viktige føringer, men dessverre ikke nok.

Verden står i en prekær situasjon der hensynet til natur må prioriteres langt høyere. Mange naturtyper og hele 2355 arter står i fare for å forsvinne helt fra Norge. De naturområdene vi har igjen skal i utgangspunktet ikke bygges ned, men bevares for biologisk mangfold og som buffer mot klimaendringene som kommer.

Fossumdumpa fylles igjen

Innenfor byggesonen i Oslo er det såpass få områder med natur igjen, at også områder uten ekstreme naturverdier som hovedregel bør få stå.

Men i stedet bygges disse stedene ned, bit for bit. Det er vanskelig for politikere å stå imot når avtaler allerede er signert, finansiering til prosjektene er i orden og sakene kommer til de folkevalgte på et tidspunkt der det er alt for sent å få til større endringer uten å forsinke prosjektet med flere år.

Når vi får nytt bad på Stovner, fylles siste rest av Fossumdumpa igjen. Det er en liten ravinedal. I ravinedaler finnes et spesielt biologisk mangfold, og naturtypen leirravinedal regnes som sårbar på landsbasis fordi så mange av disse områdene er fylt igjen, bygget ned eller dyrket opp.

Minst en tredel av ravineområdene på Østlandet er allerede ødelagt, antakelig mer. I ravinedalen i Fossumdumpa er det funnet et ganske lite område som er rikt på planter og fugler. Det er ikke Amazonas eller det rikeste området i Norge, men det er heller ikke poenget. Det er natur som vi egentlig ikke har råd til å tape.

I tillegg til å være verdifullt for biologisk mangfold, er nettopp slike områder essensielle for at vi skal kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene. For Oslos del vil klimaendringene blant annet betyr økt nedbør og mer ekstremnedbør.

Naturen taper

Grønne daler med mye planter fungerer som svamper der plantene tar opp vannet. Det er den beste overvannshåndteringen som finnes. Jeg frykter at det ikke bare er i i bassenget på Stovner det blir vann. Ved store regnskyll kan det blir vann også i nærliggende kjellere og andre steder det ikke hører hjemme.

Rødt har endt opp med å støtte vannforsyningsanlegget, selv om det permanent bygger ned noe slåttemark på Husebyjordet. Vi støtter også ny svømmehall på Stovner. Og slike valg får vi igjen og igjen, og naturen taper i de fleste av dem.

Hvis vi skal få en slutt på dette, må Oslo planlegge på en måte som gjør at politikerne ikke må velge mellom natur og andre gode formål.

En arealnøytral kommune

Naturen er leveområder for insekter, planter og dyr økosystemene er avhengig av. Økosystemene gir oss ren luft, rent vann og mat. Derfor må naturhensynene være med fra start.

Derfor har Rødt foreslått at Oslo kommune bør ha som mål å bli arealnøytral. Det vil si at vi som utgangspunkt ikke skal bygge ned natur.

Vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. I byutviklingsutvalget stod vi alene om dette. Hva byrådspartiene gjør i bystyresalen, viser mer om miljøambisjonene enn festtalene deres.