– Oslo kommune må tørre å stille krav til private aktører om medvirkning

Oslo kommune argumenterer sterkt for at medvirkning ikke er medbestemmelse. Slik unngår man for høye forventninger til deltakelse i byutviklinga. Innbyggerne må ikke tro at de har beslutningsmyndighet.

Publisert

I kjølvannet av et folkekrav om retningslinjer for medvirkning i Oslo, lanserte nylig kommunen en handlingsplan for medvirkning 2019-2020. Spire mener intensjonen er bra, men langt ifra god nok.

For ikke lenge siden kunne vi lese at det ikke blir mathall i Olafiagangen, men et rikelig utvalg med aktivitetsparker som skal løfte et av byens mest belastede områder. Beboerne ønsket ikke mathall, men aktiviteter som var åpne og tilgjengelige for alle.

Spørsmålet man må stille seg er hvorfor ikke lokalbefolkningen involveres i mye større grad når nye områder skal utvikles eller gamle skal få et løft? Spire mener svaret er veldig enkelt: kommunen har for lite, for dårlig og for sen medvirkning.

Alle bør inviteres til bordet

Dette synker gradvis inn hos offentlige myndigheter, dessverre uten at konkrete tiltak fødes frem. Utover den gjengse veilederen, som i kraft av å være en veileder aldri kan kreve noe av utbygger.

Oslo kommune har laget seg en handlingsplan for medvirkning, for internt bruk. Flere stiller seg undrende til at man ikke har vært mer åpen og inkluderende i utarbeidelsen av en handlingsplan som skal styrke medvirkning.

Det fremstår rett og slett som merkelig at innbyggere ikke involveres. Den skal tross alt legge noen premisser for bedre medvirkning, og da er det rimelig at alle berørte parter inviteres til bordet. Ikke bare kommunen og proffene.

Innspill bør ønskes velkommen

Innholdet i handlingsplanen er svakt. Det argumenteres sterkt for at medvirkning ikke er medbestemmelse og at dette premisset må kommuniseres tydeligere. Slik kan man unngå for høye forventninger til deltakelse i byutviklinga. Innbyggerne må ikke tro at de har beslutningsmyndighet.

Man burde kunne forvente at innspill og ønsker realitetsbehandles av de folkevalgte. Dette mener vi at gjøres best ved å forankre tydelig krav til involvering, også på et tidlig stadium i fasen, gjennom en forskrift for medvirkning i arealplanlegging.

Still tydeligere krav

70 prosent av Norges plansjefer oppgir at private planforslag aldri tilrettelegger for mer medvirkning enn plan- og bygningslovens minstekrav. Dette burde være en pekepinn på at man må stille langt tydeligere krav til gjennomføring av medvirkning.

Oslo kommune hevder i handlingsplanen at målet er å være en foregangskommune på medvirkning. Da må de også tørre å stille formelle krav til private aktører, og ikke bare ved egenplan, slik det fremgår nå. Dette gjøres best med en forskrift som ivaretar innbyggerne!