Her er Lambda, slik det så ut på tegningene, og slik det ser ut i dag. Foto: Foto: Herreros Arquitectos og Paul Kleiven / NTB scanpix
Her er Lambda, slik det så ut på tegningene, og slik det ser ut i dag. Foto: Foto: Herreros Arquitectos og Paul Kleiven / NTB scanpix

– Villedende illustrasjoner av nye bygg er et problem

Sminking av byggeprosjekter er et demokratisk problem. Når illustrasjoner av nye byggeprosjekter ikke viser sannheten, blir det vanskelig å ta stilling til dem, både for innbyggere og lokalpolitikere. 

Publisert

Det nye Munchmuseet ser annerledes ut enn da prosjektet ble vist fram for publikum.  Fasadeplatene har gjort bygningen grå, og det er lite igjen av det luftige inntrykket vi fikk se i 2009.  Men vent, ville egentlig Lambda sett luftig ut selv med glassplater? Neppe. I likhet med mange andre prosjekter så ble illustrasjonene pyntet på.

Noe liknende ser vi nå for påbygget til Odd Fellow-bygningen i Oslo sentrum. Odd Fellow-bygningen er et sentralt verk i norsk modernisme og del av et helhetlig byplangrep i området rundt Rådhuset. Det planlagte påbygget vises som et lyst, nesten usynlig tillegg på toppen av bygget. Sannheten er at påbygget kommer til å bli stort, godt synlig og vil prege bymiljøet i området.

Avslør sminkingen

Byutvikling angår oss alle, men det krever et trenet øye for å avsløre sminking av nye prosjekter. Hos Riksantikvaren hender det at vi ber om andre og nye illustrasjoner når vi skal ta stilling til nye prosjekter.

Det er ikke like enkelt for engasjerte privatpersoner å be om tilsvarende. Men noe kan du likevel se etter. Her er Riksantikvarens egen liste over sminkeknep:

  • Glassbygg er ofte gjennomsiktige og transparente. Nei, glass er ikke gjennomsiktig! Glass er et materiale som tvert imot er speilende, og et glassbygg er faktisk svært synlig.
  • Bygninger i bakgrunnen «viskes ut» på mystisk vis. Jo høyere bygningen er, desto mer usynlig er de på illustrasjonen. Dette er et knep for å få oss til å overse høyder og store volumer.
  • Mystisk lys fra verdensrommet. Noen ganger fremstilles bygningene på kveldstid, og lyset innenfra gjør det hyggelig og varmt. Men i tillegg står de i stråleglans og skimrer, ukjent fra hvilken lyskilde. Like lite som lys fra verdensrommet bør vi tro på selvlysende fasader.
  • Du er en måke. Prosjekter fremstilles ofte i fugleperspektiv. Såfremt man ikke flyr småfly eller er måke, er dette lite relevant. Bygninger oppleves på bakkeplan for mennesker, og det er dette som må vises når prosjektene presenteres.

Et demokratisk problem

Når vi hos Riksantikvaren ser illustrasjoner som nevnt over, ber vi om andre illustrasjoner, for det har vi myndighet til. Men dette er til syvende og sist et demokratisk problem – hvordan kan du og jeg vite hva som bygges etter at myndighetene har sagt sitt?

Arkitektur og bygninger står i mange år. Er de bygget, så er det for sent å angre på utforming og materialvalg. Da må det være et krav at vi ikke får presentert villedende illustrasjoner som lurer myndigheter og alle oss som bryr oss om våre omgivelser.