– Hva hvis beboerne selv fikk lov til å være med å løfte Grønland?

I innlegget «Beboerne må forhandle med det private næringsliv», i Aftenposten, skrev jeg om en beboerstyrt redningsaksjon i Jægersborggade i København med det private næringsliv i spissen.

En tilsvarende løsning kan ikke gjelde for en hel bydel av åpenbare årsaker, men man kan ved bare å løfte opp utvalgte byrom og gater skape positive ringvirkninger som tilsvarer et helt bydelsløft.

• Les også: – Gentrifisering løser ingen av de grunnleggende årsakene til utfordringene vi ser på Grønland

Motzfeldts gate, nye Jægersborggade

Motzfeldts gate, som trekker seg fra Botanisk Hage i nord, til Grønland torg i sør, har fine kvaliteter som kan gjøre den til en attraktiv ferdselsåre for Oslos myke trafikanter. Gaten knytter de tre delbydelene Tøyen, Grønland, og sentrum sammen, og den har flere potensielle næringslokaler og torg som bør løftes og aktiviseres bedre.

Her kunne beboerforeninger, det offentlige og ikke-kommersielle aktører fra næringslivet samarbeidet om å skape en attraktiv folkegate med hyggelig nabolagskarakter og et spennende og, ikke minst, mangfoldig folkeliv.

Det er en fint proporsjonert gate, med brede fortau, lokalt torg, som har masse potensiale til å bli et langt mer attraktivt byrom enn det er i dag.

Full av potensial

Når det snakkes om manglende aktivitetstilbud for barn og unge, er det ikke vanskelig å se for seg at flere av næringslokalene på Grønland kan omdisponeres til samfunnsnyttige og attraktive formål for folk flest. Levende gater vil gi et tryggere og bedre byliv på Grønland.

Her bør beboerne organisere seg og invitere det offentlige og næringslivet til forhandling. En offentlig subsidiering av leien av næringslokaler på Grønland kan være akkurat det som skal til for å sikre de riktige aktørene til inkluderende og attraktive tilbud på gateplan.

• Les også: Oslo kommune graver opp millioner til «trivselsvektere» i det åpne rusmiljøet i Storgata

Inkluderende byrom

For den anerkjente stedsaktivisten Jane Jacobs var det nettopp graden av liv på fortauene som var selve definisjonen på en vellykket bydel. Den beste formen for opplevd trygghet i gatebildet er nettopp at vi ser hverandre og følger med.

Vi må aktivisere gatene våre, skape trygge og inkluderende byrom, og gode tilbud for alle.