Ensjøbyen er stadig under utvikling. Husene spretter opp, men hvor blir det av parkene. Foto: Maria Kjellesvik

– Hvor blir det av de grønne lungene på Ensjø?

Grønne lunger og parker var noe kommunen ønsket å tilrettelegge for i planleggingen av Ensjøbyen. Så da spør jeg Oslo kommune – hvor blir parkene og de grønne lungene av?

Publisert

Flyttet du til Ensjø på grunn av planer om utvikling av grønne lunger og parker? Opplever du en mangel på dette nå som du har bosatt deg der? Det er du i så fall ikke alene om. Ensjø har gjennomgått en omfattende transformasjon de siste årene. Strøket har utviklet seg fra å være en bilby til i større grad å bli et nabolag fylt med mennesker. Menneskene er der, men en viktig ingrediens mangler allikevel, de grønne områdene.

Ensjø har lenge vært preget av sin ikoniske merkelapp «bilbyen», og området har vært farget av sine bilverksteder, bruktbilhandlere og bilforhandlere. Allikevel skjedde det endringer ut på 2000-tallet. Kommunen vedtok at Ensjø skulle endres fra en bilby til et boligfelt grunnet Oslos stadig økende befolkning. Endringene startet i 2004 og er planlagt å stå ferdig i 2030, med om lag 7000 nye boliger.

Kommunen har blant annet fristet med grønne lunger, attraktive byrom og gode bokvaliteter. Det høres flott ut ikke sant? Jeg beit i hvert fall på, og det er flere med meg, for menneskene har i stor grad inntatt den transformerte delen av byen. Utbyggingen av boligene har altså kommet et godt stykke på vei, og mange har dermed flyttet inn.

En bilby under endring

Lokalsamfunnet formes etter hvert som vi inntar området. Matbutikker, kafeer og apotek har kommet på plass. Vi inntar gatene og gjør stedet levende. Barn leker ute, folk går tur med hundene sine og vi møtes på butikken. Dette skjer innimellom all byggingen. For flere bygninger skal opp. Det bygges raskt.

Stadig en bilby. Foto: Maria Kjellesvik

Selv om mye har endret seg, bærer bydelen fremdeles preg av å være en bilby under endring. Men noe er fremdeles uforandret, for hva med de grønne områdene? Jeg spør dermed hva som er planen for utbyggingen av de grønne lungene på Ensjø?

Tiedemannsparken er på plass og blir tatt i bruk av både barn, voksne og eldre. Der kan en mate endene og slippe barna sine løs mens en sitter på en benk og slapper av. Grillmuligheter er det også. Men vi begynner å bli en del mennesker her. Og behovet blir bare større og større etter hvert som antall boenheter øker.

Virker inn på helsa

Parkanleggene er planlagt av Oslo kommune, så det er ikke slik at det ikke er tatt med i beregningen til utbyggingen. Problemet er bare at de ikke dukker opp. Jeg mener det er essensielt for oss beboere ut fra et helseperspektiv.

For selv om transformasjonen av Ensjø ikke er planlagt å stå ferdig før i 2030, så er vi mange som allerede har flyttet inn og lever våre liv i disse omgivelsene. Vi trenger de grønne fasilitetene nå, ikke om ti år. Og når bygningene kommer opp i rask fart, hvorfor kan ikke de grønne parkene også startes på? Dette mener jeg altså har innvirkning på helsa vår.

Teorier om omgivelsenes påvirkning på helse viser til at det fysiske miljøet en befinner seg i legger føringer for endringer i helseadferd og mental tilstand. Tilgang til grønne områder legger føringer for folks adferd og følelser som igjen vil ha innvirkning på helsa.

Mulige påvirkninger som blir trukket frem er positive tanker om nærmiljøet, estetisk nytelse og avkobling gjennom å beskue grøntområder og bruk av grøntområder. Ser en i forskningen finnes det en omfattende samling av undersøkelser som underbygger teorien om grøntområders positive påvirkning på helseutfall. Det påpekes både fysiske og psykiske utfall, slik som redusert forekomst av hjertesykdom, diabetes og osteoporose samt forbedret mental tilstand og nedgang i stress og aggresjon.

Det er langt mellom parkdragene som skulle opparbeides i Ensjøbyen. Foto: Maria Kjellesvik

Kom i gang!

Vi beboere trenger grønne nærområder slik at det legges til rette for joggemuligheter, fri utfoldelse i barnelek med avstand fra biltrafikk, områder som inviterer til interaksjon mellom hundeeiere og foreldre i permisjon eller mulighet for rekreasjon i naturomgivelser etter en lang dag på jobb. Listen er lang.

For jeg tror ikke jeg er alene om å mene at disse aspektene er sentrale elementer for å bedre helsa vår. Spørsmålet blir dermed ikke hvorvidt tilgang til grøntområder virker helsefremmende eller ei. Jeg tror heller ikke at Oslo kommune undervurderer de helsefremmende aspektene ved tilgangen til grøntområder. Tvert om.

Grønne lunger og parker var jo noe kommunen ønsket å fokusere på og tilrettelegge for i planleggingen av Ensjøbyen. Så da spør jeg Oslo kommune – hvor blir parkene og de grønne lungene av?

Jeg kommer derfor med et ønske fra en som i utgangspunktet har veldig tro på det som er planlagt for utviklingen av Ensjø. Vær så snill og sett i gang med parkene og de grønne områdene. Prioriter oss som har hatt troen på Ensjøprosjektet og flyttet hit. Dette er en oppfordring til Oslo kommune.

Vi trenger ikke bare boliger, butikker og kafeer. Vi har også behov for grønne omgivelser. Ensjøbyen er ikke ferdig, menneskene har inntatt området og vi ble lovet grønne lunger og parker. Nå er vi her. Det er bare å begynne.

Powered by Labrador CMS