– Fredshovedstaden som ikke våger å ta stilling

Oslo står ved et veiskille. Byen som hvert år utdeler Nobels fredspris, har nå en historisk mulighet til å vise hva solidaritet betyr i praksis. 

Byrådslederen fra Høyre, Eirik Lae Solberg, vil imidlertid avvise Rødts forslag om å heise det palestinske flagget den 29. november – på FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket. 

Dette er et kaldt og feigt standpunkt som fratar Oslo sjansen til å støtte et folk som har lidd under okkupasjon, apartheid og folkerettsbrudd i generasjoner.

Pluss

I fjor var han for, i år er han mot – byrådslederen snur 180 grader om flagging fra Rådhuset

Et heist flagg viser støtte

Byrådslederen argumenterer for en «restriktiv praksis» og påstår at Rådhuset skal være «et hus for alle innbyggere». Men er det virkelig inkludering når byen avstår fra å uttrykke støtte til de undertrykte? 

Solidaritet handler om menneskelig verdighet og universelle rettigheter. Ved å heise flagget for det palestinske folket viser Oslo sin støtte for folkerett og menneskerettigheter – prinsipper vi må stå for uavhengig av politiske meninger.

Pluss

Rødt får med seg Høyre/Venstre-byrådet på å heise Palestinas flagg på Rådhuset: – Det viser at vi står på rett side av historien

Gazas barn

I lys av det som nå skjer i Gaza, minner den nye fredsprisvinneren, Toshyuki Mimaki, oss om at barn lider under forhold som er skremmende like dem som ble opplevd i atombomberammede Japan. 

Han sier: – Det er som i Japan for 80 år siden. I 1945 ble rundt 120.000 mennesker drept av to amerikanske atombomber i Nagasaki og Hiroshima. Om lag like mange døde av brann- og stråleskader i månedene og årene som fulgte. 

I dag er det Gazas barn som lever under lignende forhold.

Pluss

Ordfører Anne Lindboe (H) ble kontaktet av norske jøder da det lå an til flertall for palestinsk flagging på Rådhuset

Plasserer Oslo på feil side av historien

Å heise flagget er derfor ikke en handling av polarisering, men en bekreftelse på Oslos engasjement for fred og rettferdighet. Å unnlate å handle vil plassere Oslo på feil side av historien, et standpunkt for passivitet i møte med historiske overgrep og brutal okkupasjon. 

Byrådslederen påpeker at det ikke er tradisjon for å flagge med andre nasjoners flagg, men FNs solidaritetsdag for Palestina er en internasjonalt anerkjent markering mot undertrykkelse. 

Nasjonal forskrift om flagging tillater unntak for internasjonal høflighet, men solidaritet går dypere enn høflighet. 

Den norske regjeringen har uttrykt sin kritikk av Israels okkupasjons- og annekteringspolitikk, og Den internasjonale domstolen har slått fast at okkupasjonen strider mot folkeretten. Det er derfor uheldig om Oslo bystyret avviser denne markeringen.

Pluss

Mener Sporveiens bruk av selskap på FNs fy-liste burde vært stanset: – Det borgerlige byrådet valgte å ikke reagere

Solidaritetsdagen er en mulighet

Solidaritetdagen gir oss en mulighet til å vise at byen er mer enn en seremoniell scene for fredsprisen; det er et sted hvor prinsippene bak denne prisen tas på det største alvor.

Som Norges hovedstad, har Oslo en unik posisjon som forbilde for andre byer. 

En tydelig støtte til palestinerne kan inspirere andre til å stå opp for menneskerettigheter, selv når det er utfordrende. Ved å ta dette standpunktet kan Oslo sende et signal til hele landet om at vi står for et universelt prinsipp om rettferdighet for alle.

Se bildene: Her må bymiljøetaten til verks – Vigelandsparken så ikke ut som den pleide

La oss heve stemmen

La oss ikke være passive vitner til lidelse og folkemord, men aktive forsvarere av menneskerettigheter. 

Å heve stemmen for de undertrykte og markere støtte med et flagg er ikke bare et symbol; det er en bekreftelse på vår felles menneskelighet. Vi må sørge for at ingen står alene i kampen for fred, frigjøring og rettferdighet.

Når vi ser tilbake på disse historiske øyeblikkene, ønsker vi å kunne si at Oslo sto opp for fred, ikke trakk seg unna. 

Den 29. november er en sjanse til å markere Oslos sanne engasjement for en rettferdig verden. La oss ikke kaste bort denne muligheten.

I nattemørket tok gruppa med seg 100 kilo batteri og siktet seg inn på to av byens mest kjente bygg: – Nødt til å ta i bruk sterke midler