– Om vi redder unge fra å falle utenfor, så sparer vi samfunnet for millioner. Hvor mange må vi ekskludere før vi blir tatt på alvor?

I løpet av det siste året har vi i Sålevending skapt turneringer og opplevelser for over 2000 ungdommer i Oslo. Likevel må vi si nei til hundrevis av mennesker hver gang på grunn av lange ventelister. Hvor mange må vi ekskludere før tilbudet blir tatt på alvor?

For litt over ett år siden ville jeg lage en egen skole for ungdommer som ikke mestrer den ordinære ungdomsskolen. Jeg var klar over at dette var umulig alene, men visste samtidig at Kamal Saaliti hadde gjort utrolig mye for denne målgruppen tidligere.

Kamal ble med på planen, men før det skulle vi lage et gratis tilbud til ungdommer i Oslo for å skape et godt rykte om det alternative skoletilbudet.

Vi har skapt en møteplass på tvers av bydeler

Dette året har vi hatt cageball-turnering, natt-cup i fotball, tre bordtennisturneringer, en sjakkturnering, visning av Champions Leauge på kino og fotball-cup i Vallhall Arena.

Totalt har over 1700 barn og ungdommer deltatt. De har konkurrert og lekt og fått nye venner og bekjente. I tillegg har det kommet flere hundre ungdommer fra hele Oslo for å se på. Vi har ikke bare skapt turneringer og opplevelser, men også en møteplass på tvers av bydelene i Oslo.

Vi kasta planen

Etter bare to turneringer skjønte vi at dette var sårt tiltrengt i hele Oslo. Vi kastet på planen om å bygge en skole og fokuserte heller på å lage større turneringer og opplevelser for ungdommene.

Slik ble det til at Sålevending, vår en egen ideelle organisasjon, så dagens lys. Det er vi og svært mange barn og unge veldig takknemlige for.

Nei til over 700. Hva gjør det med dem?

Problemet nå er ventelister. Noen ville ansett dette som et luksusproblem, men for ungdommene i Oslo blir det et reelt problem når de ikke får delta. Vi klarer som regel å finansiere turneringene, men samtidig har vi en timeplan som ikke strekker til.

Vi er i 100 prosent jobb og trenerjobber fra før og har ikke nok timer i døgnet til å skape et stort nok tilbud for alle. Lørdag den 22. oktober skal vi ha en ny fotballturnering i Valhall arena.

Igjen blir byggingen av ungdomsskole på Økern utsatt. – En skuffelse og fortvilelse

Nok en gang blir den manglende ungdomsskolen på Økern utsatt, har Aksjonsgruppa Bygg fått beskjed om. Denne gangen til 2027. – En skuffelse og en fortvilelse, men samtidig ikke overraskende, sier Christoffer i Løren skoles FAU.

Den ble full på en time, og nå må vi si nei til flere hundre ungdommer igjen. Statistikken vår viser at vi har sagt nei til over 700 (!) ungdommer på ett år.

Veien inn i kriminelle miljø kan være kort

Men hvis vi likevel har reddet 1 av våre 2000 deltakere fra å falle utenfor, har vi spart samfunnet for 15,9 millioner kroner. Men hva med de 700 ungdommene som ikke får delta? Konsekvensene av å ikke ha et fritidstilbud kan være alvorlig i utgangspunktet.

Når man i tillegg ikke får lov til å være deltaker på et stort og gratis arrangement, så kan veien bli mye kortere inn i kriminelle miljøer. Tilbudet fra Sålevending blir viktigere enn noensinne fra et forebyggende perspektiv.

Absurd at vi ikke blir tatt seriøst

Med tanke på den jobben vi har gjort det siste året og antallet ungdommer vi har engasjert, så er det helt absurd at tilbudet vårt ikke blir behandlet mer seriøst.

DEBATT

– Unge fra ulike nærmiljøer trenger å føle at de står sammen om noe. Hvorfor samarbeider ikke bydelene mer om store, åpne arrangementer?

I februar ble vi invitert til et møte med Omar Samy Gamal (byråd for kultur, idrett og frivillighet) sammen med flere fra kommunen, Oslo idrettskrets og bymiljøetaten.

Her forklarte vi at ventelistene bare ble større, og at dette ville bli en økende utfordring hvis vi ikke gjorde noe med det. Vi var også tydelige på at vi kunne kaste alt vi har i hendene av jobb for å gjøre Sålevending stort nok slik at alle ungdommene kan delta.

Dette ble ikke tatt seriøst nok, og ringvirkningene av diffuse svar ser vi nå. Det er synd at vi må ekskludere ungdommer fra arrangementene når vi har muligheten til å være proaktive.

Vi kan ikke ha et samfunn som kun tar tak i problemene når skaden først har skjedd. Da kan det allerede være for sent.