DEBATT

Skolehagen er best på dyrking – Matkultursenteret er best på mat. Sammen burde dette vært en vinn/vinn-situasjon, sier Tore Faller.
Skolehagen er best på dyrking – Matkultursenteret er best på mat. Sammen burde dette vært en vinn/vinn-situasjon, sier Tore Faller.

– Jeg opplever Matkultursenterets prangende bygg som en varig skade på den gamle og fredete skolehagen

Nybygget til Matkultursenteret vil legge beslag på dyrkbar mark, et lekeområde samt hogge en rekke store epletrær. Dette oppleves som agressivt invaderende i hagen.

Publisert

Geitmyra skolehage har vært drevet som en kommunal skolehage i 113 år, til stor glede for mange generasjoner osloelever. Under navnet Oslo kommunale skolehager er Geitmyra skolehage basen for all skolehagedrift i Oslo.

Vi har denne høsten gått fra å være en ansatt til å være fire fast ansatte; en leder, to skolehageveiledere og en gartnerassistent.

Utdanningsetaten har utarbeidet undervisningsopplegg for skolehageundervisning og oppgraderer og utvider bygningsmassen for å kunne gi gratis dyrkningsundervisning til så mange skoler som mulig.

Privatisering av kommunal virksomhet

Da oppleves det som underlig at en privat stiftelse (Geitmyra matkultursenter for barn), som driver en til dels lignende undervisning, får anledning til å etablere et digert bygg inne i den kommunale skolehagen for å selge undervisning om dyrking, blant annet til utdanningsetaten.

I realiteten betaler da kommunen ved utdanningsetaten dobbelt. Dette er å anse som en privatisering av kommunal virksomhet under et bystyre som har hatt rekommunalisering som en av sine fanesaker. Det bør være målet at utdanningsetaten dekker eget undervisningstilbud med egne ansatte, spesielt for en arbeiderpartiledet kommune.

En rigget konkurranse

Men den private stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn (heretter kalt Matkultursenteret, for å unngå sammenblanding med Geitmyra skolehage) har greid å få til det kunststykket at de nå ser ut til å få bygge sitt eget undervisningsbygg inne i skolehagen.

Det har de fått til etter det jeg vil kalle en rigget konkurranse i 2019. Konkurransevilkårene ser ut til å være spesialdesignet for at Matkultursenteret skulle vinne. Det var da heller ikke andre som responderte på «konkurransen», selv om den ble bredt annonsert som et grønt tiltak. Allerede på det stadiet burde «konkurransen» vært avsluttet som ikke reell.

Et av kriteriene i «konkurransen» er: «I påvente av at langsiktige kommunale investeringer i skolehagen vedtas og gjennomføres er det et ønske om å prøve ut mer kortsiktige tiltak, for å se hvordan samarbeidet mellom ulike deler av kommunen, frivilligheten og/eller organisasjoner innenfor urbant landbruk kan utvikles videre». Denne kommunale satsingen har nå startet.

Bryter med forutsetningene

Slik det omsøkte bygget er tegnet, går det fram med stor grad av tydelighet at dette ikke er et midlertidig bygg. Dette til tross for konkurransevilkårenes klare forutsetning: «Ytelsen(e) skal utføres gjennom hele året fra høst 2019 til høst 2024. Områdene har en kontraktsperiode på 5 år.»

Denne midlertidigheten ser det ut til at Matkultursenteret må ha fått politiske signaler om at de ikke trenger å ta hensyn til. Bygget oppføres på en slik måte at det vil være lett å forsvare det meningsløse i å demontere et så solid bygg etter kun får år, og det er nok også planen.

En voldtekt av hagen

Ut fra disse hensyn vil det ikke være behov for Matkultursenterets store bygg. Behovene til kommunen blir dekket opp i egen regi. Dermed vil dette være et oppkonstruert behov som kun dekker Matkultursenterets eget behov for lokale til å selge egne kurs og prange med store glassflater.

For alle oss andre vil dette bygget oppleves som en varig skade på og som en voldtekt av den gamle fredete hagen. «Alle oss andre» er nemlig ikke en liten innbitt gjeng med parsellister som prøver å verne egne interesser, men en stor og sammensatt gruppe aktører, både offentlige, private, allmennheten og representanter for et bredt utvalg av organisasjoner.

I motsetning til vrengebildet Matkultursenteret serverer gang på gang, yrer hagen av svært variert liv og aktivitet fra morgen til kveld. I hagen fins 17 grunnskoler, 10 barnehager, en rekke lag, foreninger og institusjoner pluss over 200 små private parseller.

Nybygget vil legge beslag på dyrkbar mark, et lekeområde samt hogge en rekke store epletrær. Dette oppleves som agressivt invaderende i hagen.

Vil beskytte skolehagen

Til Erik Røeds insinuasjoner i debattinnlegget i VårtOslo, må jeg bekjenne at jeg er en av «kreftene som mener seg å beskytte skolehagen».

Det skulle da bare mangle, det er jobben min og har vært det i mange år. Jeg har ingen annen agenda. Det er ikke et vikarierende motiv.

Skuffet over Matkultursenteret

Jeg innrømmer at jeg på et svært tidlig stadium i prosessen luktet på et samarbeid med Matkultursenteret. Men allerede før søknaden var sendt til Sparebankstiftelsen i 2016, fikk jeg bange anelser og frarådet derfor prosjektet.

Matkultursenteret trosset mine advarsler og kjørte på videre. Den største tabben jeg har gjort i mitt lange yrkesliv var at jeg ga Matkultursenteret lillefingeren den gangen. Samarbeid fordrer likeverd og gjensidig respekt, og det har jeg sett lite til. Det er hovedårsaken til det dårlige samarbeidsklimaet oss imellom.

Burde være vinn-vinn

Både Matkultursenteret og skolehagene skal fortsette med sine virksomheter i årene framover, men det bør skje på hver vår arena. I et kortsiktig perspektiv vil samarbeid bli vanskelig.

Det er fra skolehagenes side ikke noe hovedfokus på å redusere innkjøp av tjenester fra Matkultursenteret, men å unngå at Geitmyra skolehage blir påført varig skade av dette nybygget på jomfruelig jord.

Opplæringstilbud til elevene skal vi videreutvikle og intensivere, men kanskje, om det er vilje til et reelt samarbeid, kan vi sammen lage et undervisningstilbud der vi ikke konkurrerer med hverandre, men utfyller hverandre.

Skolehagen er best på dyrking – Matkultursenteret er best på mat. Sammen burde dette vært en vinn/vinn-situasjon.

Powered by Labrador CMS