DEBATT
– Den nedbyggingen vi nå ser av velferdsstaten er ikke et resultat av uheldige omstendigheter eller en oslofiendtlig regjering; Det er et resultat av ønsket politikk i byrådet, sier Mudassar Mehmood (Søndre Nordstrand Ap) og Audun Westad (Søndre Nordstrand SV).
Foto: Fredrik Varfjell / NTB og privat
– Kan hende at kutt på 144 millioner ikke merkes på livsførsel i de kretser Høyre/Venstre-byrådet vanker i, men her i Søndre Nordstrand er det enormt mye penger
Å sitte å se på debatten rundt foreslåtte kutt i bydel Søndre Nordstrand spesielt, og øvrige bydeler generelt, er trist og fascinerende lesning av mange grunner. Her er hva vi har lært så langt.
1. Ingen tilfeldigheter
cHøyre og Venstre lovet kutt i skatter uten at det var
spesifisert hvor det ble balansert ut, og Høyre og Venstre leverer nå bare på
det de er valgt til.
Dette med god støtte fra Frp, som til tross for brennende
lidenskap for en enkelt fritidsklubb, har gjort det klart hva som egentlig
gjelder når det skal forhandles: Mer asfalt og kutt i eiendomsskatt.
Og om Aker-byrådet leverer på det, ja, da skal de nok se om
de kan finne plass til barn, ungdom og eldre. Men det er ikke hovedprioriteten,
må vite.
Oppsummert: Byrådet leverer nå på det de gikk til valg på.
2. Kidsa på Søndre er tikkende bomber
Vi ser mange skriver at dette er oppskriften på utenforskap,
kriminalitet og andre negative konsekvenser. Dette er bekymringer vi deler
fullt ut.
Samtidig blir vi ordentlig sure når retorikken om dette blir
så lettvint og forenklet at det fremstår som om at barna og ungdommen her på
Søndre Nordstrand per definisjon er kriminell, og at dette skyter ut i full
blomst det sekundet dette eller dette tiltaket forsvinner.
Det høres ut som de er kriminelle av natur, kun satt ut
midlertidig ut av spill av offentlige tiltak. Slik er det selvsagt ikke!
Ja, de foreslåtte kuttene kommer med noen kjempefarlige
mulige konsekvenser for utsatte barn og ungdom, men det gjelder ikke alle. Vi
må kunne snakke balansert om dette, for det siste disse barna og ungdommene
trenger, er mer stempling og forhåndsdømming.
Oppsummert: Kidsa på Søndre er ikke tikkende bomber.
3. Lederstilen avsløres
Spør du oss som bydelsutvalgsmedlemmer, vil vi si at skylden
for dagens situasjon ligger hos byrådet. Byrådet skylder på regjeringen og
bydelsutvalgene. Når det sparkes nedover slik, så kommer lederskapet tydelig
frem.
De med det øverste ansvaret i byen tar nemlig ikke noe
ansvar for at organene under dem gis rammer og krav det er komplett umulige å
innfri på.
Det kan godt hende at kutt på 144 millioner uten at det
merkes på livsførsel er vanlig i de kretser Høyre/Venstre-byrådet vanker i, men
her i Søndre Nordstrand er det faktisk enormt mye penger.
Oppsummert: Ledelsen i byen vår tar ikke ansvar.
4. Bystyrepolitikere
Men hva sier bystyrerepresentantene fra for eksempel Høyre?
I e-postsvar til sinte og frustrerte beboere i Søndre Nordstrand, sitter flere
av disse stakkars folkevalgte tilsynelatende uten makt eller evne til å gjøre
noe.
De følger byrådets eksempel og skylder på dårlig økonomisk
dårlig styring av bydelene, samtidig som de er totalt blottet for selvinnsikt
om at de selv representerer et parti som har kuttet egen og dermed også
bydelenes inntekter. Det nevnes ikke med ord.
Og de nevner heller ikke at det de kaller «økonomisk dårlig
styring» er kortsiktige økte kostnader som på lang sikt gir større reduserte
kostnader på mange områder. Til å være et parti som har gjort tall til sin
greie, er det interessant å se hvor lett de leker med tallene når saker skal
forklares.
Oppsummert: Lettvinte forklaringer trumfer et mer sammensatt
svar.
5. Følelsen av å bli lurt
I kommunikasjonen og påleggene fra byrådet ligger det eim av
lureri. Det virker som spillet de har lagt opp til rundt budsjettet og kuttene
er del av noe mer, noe de ikke vil si høyt. Som at rammene settes så stramme at
en i en annen og neste sak kan si at bydelene ikke klarer levere tjenestene
sine, og det blir kronargument for saken.
Det er nærliggende å anta at dette gjelder
oppgavefordelingen mellom bydelene og kommunen, en ferdigtygget sak som hastes
gjennom, og/eller bydelsreform. Partiene som står bak finurlige innovasjoner
som Viken og Tromsø/Finnmark, har sagt ved flere anledninger at de ikke
utelukker noe når det gjelder antall bydeler.
Oppsummert: Det er ikke ønske eller vilje til å gjøre noe
med rammene for bydelsbudsjettene, da de skal brukes videre i andre saker.