– Stedsnavn i Oslo bør ikke vedtas

Høyres studenter Oslo skal berømmes for sine gode intensjoner om å bevare kulturarv og stedsnavn, men forslaget om å omdøpe Sentrum til Kristiania vil ikke bidra til dette.

Skal man gjenopplive et gammelt stedsnavn, må man i hvert fall være tro mot historien; da kan det ikke forsvares å begrense navnet Kristiania til dette lille sentrumsområdet. Da byen het Kristiania, strakk den seg på det lengste til Frognerelven i vest, Badebakken i nord, Tøyenparken i øst og Ekebergskrenten i sør.

• Les også: – La oss gjenreise navnet Kristiania. Sentrum i Oslo bør omdøpes til Kristiania

Gamle Christiania er et alternativ

Om man skulle bruke et lignende navn på et lite område i sentrum, måtte det vært Gamle Christiania, men da måtte grensene kunne knyttes til en bestemt historisk utstrekning for Christiania. Problemet med dette forslaget, er at det starter i gal ende.

Hvis man skal ta vare på den viktige kulturarven som stedsnavn er, kan man ikke først starte med et definert område for så å bestemme et navn til det. Man må starte med navnet og deretter bestemme grensene utifra det.

Akkurat dette har jeg holdt på med i noen år i mitt arbeid med å lage et historisk atlas over Oslo. Jeg har lært at slike grenser er flytende; de endrer seg over tid; men de fleste er sporbare.

Aldri noen perfekt match

Jeg har også forsøkt å finne gode navn å bruke på byens ulike strøk, men da basert på historiske grenser og det som naturlig taler for grensedragninger i dagens bylandskap. Sentrumsområdet er vanskeligere å finne gode navn for, ja, men det finnes historiske navn her også.

Kvadraturen er allerede nevnt, og rundt den har man Vika, Tullinløkka, Grensen, Vaterland, Bjørvika og Hovedtangen (se illustrasjon). Navnevalgene og grensene kan diskuteres, og det er akkurat slik det bør være. Stedsnavn bør ikke vedtas. Osloborgere bør være bevisst på at bydeler er administrative enheter og at navnene som er satt på dem aldri er noen perfekt match.

Navnene er ikke historiske

Akkurat som i denne saken har man først et definert område, deretter velger politikerne det navnet de syns passer best. Det sier seg selv at det aldri kan bli historisk. Da får man bydeler som St. Hanshaugen; hvis navn historisk sett er en park som de fleste kjenner til, men hvis sørlige grense nå strekker seg ned til Stortorvet, nesten halvannen kilometer unna.

Bydelsnavnene er altså langt fra historiske, og det ville egentlig vært bedre om vi hadde hatt flere navn som «Sentrum»; det er beskrivende, og det trenger ikke å forholde seg til noen historiske grenser.