– Hvorfor er Oslo den eneste hovedstaden i Europa uten et samarbeid om sentrum?

Folk sto tettpakket ved isen i Spikersuppa i november 2015, få minutter før åpningsshowet som også markerte at nå var julen skikkelig i gang i Oslo sentrum. Jeg ledet Strøksforeningen Studenterlunden, var senterleder på Paleet, var konferansier for showet og samarbeidet tett med Jul i Vinterland og Oslo Kommune.

Det burde være kjent for de fleste at Oslo sentrum er området i Norge som har lidd mest gjennom pandemien. Det er ikke så mange som bor der, men rundt 100 000 har hatt sentrum som sin kontorplass.

• Les også: — Rekk ut hånda til noen som trenger støtte i førjulstida, sa ordføreren da julegrana ble tent

De senere årene har også turismen virkelig gjort sitt inntog i Oslo, og i sentrum. Inntil pandemien kom. Brått forsvant kundegrunnlaget. Fra 2019 til 2020 sank Oslo sentrums andel av all handel og servering i Oslo fra 16,9 prosent til 12,4 prosent, ifølge Osloanalysen (i regi av Oslo Handelsstands Forening).

Mangler city management

I Oslo sentrum er det rundt 1000 butikker og serveringssteder, regnet for det geografiske området som heter Bydel sentrum, den eneste bydelen uten bydelsadministrasjon.

Oslo er Norges største by og Norges hovedstad. Like fullt er det den eneste hovedstaden der sentrum ikke er organisert, i et samarbeid mellom kommune, næringsliv og befolkningen. Ser vi til andre byer i Europa er City Management-funksjonen utbredt, fordi det handler om å skape bedre samspill mellom offentlige og private funksjoner i en by.

Men, ikke i Oslo.

Elendig samarbeid

Alle vet at i Oslo er det et elendig samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

Dette ble sagt på scenen under en byutviklingskonferanse i Oslo for noen år siden. Det var representanter fra Stavanger som uttalte det, da de presenterte hvordan de jobbet med City Impact Districts.

I Stavanger har de også brutt ned sitt sentrum i mindre deler, som har sine egne planer og ambisjoner og der kommunale etater jobber sammen med næringslivet om utviklingen.

Men, ikke i Oslo.

Hva med ellers i Norge?

I Stavanger har de etablert Stavanger Sentrum AS, et sentrumsselskap som er eiet av næringslivet og det offentlige sammen. Stavanger Sentrum jobber med markedsføring av sentrum, med ansvar for en rekke festivaler, julebyen og annet.

I Bergen har de Bergen Sentrum AS, som også er eiet 49 prosent av kommunen, 17 prosent av næringsrådet, 17 prosent av Visit Bergen og 17 prosent av en egen sentrumsforening.

I Trondheim har de Midtbyen Management, med 8 ansatte som jobber med å markedsføre og koordinere byens sentrum. Midtbyen Management er eiet 33 prosent av kommunen, 33 prosent av gårdeierne og 33 prosent av næringslivet i sentrum.

Men, ikke i Oslo.

Konflikter, advokater og motvilje

I Oslo kan det virke som om det er rake motsetningen, der nettopp fravær av et felles samarbeid om viktige aktiviteter og virkemidler for økt byliv i Oslo sentrum fører til konflikter og bruk av advokater. Det er trist for alle parter og er noe ingen er tjent med. Alt lar seg gjøre å løse, gjennom dialog og god planlegging.

Det mangler ikke på initiativ på å forsøke dette. Jeg har selv vært med på flere av dem. Som senterleder på Paleet var jeg involvert i å samle inn totalt 5,4 millioner kroner fra kjøpesentrene i Oslo sentrum for rundt ti år siden.

Vi ønsket å legge det på bordet overfor Oslo kommune, som et bidrag til felles satsing. «Mer i Oslo Sentrum», kalte vi det, som senere ble til «Oslo Sentrumssamarbeidet». Gateplaninitiativet for Oslo sentrum i 2017 kom også et stykke, tenkt som et forprosjekt for samskaping og uttesting av hvordan Kvadraturen kunne organiseres bedre.

Er det på tide å plukke opp ballen igjen? Er det mulig for alle de ulike interesseforeningene å samles? Kunne det tenkes at også den politiske ledelsen i Oslo ønsker et tettere og bedre samarbeid?

Et nytt initiativ for sentrum

I 2024 er det 400 år siden gamle Oslo brant helt til grunnen. Det skjedde i august 1624. I september samme år bestemte danske kong Christian IV at byen skulle gjenoppbygges, men da bak Akershus Festning. Samtidig fikk byen navnet Christiania.

I 1924 hadde Norge hatt sin selvstendighet i mange år, men krefter mente at nå var det på tide at Norges hovedstad også fikk tilbake sitt historiske navn. I juli vedtok derfor Stortinget at Kristiania skulle skifte navn til Oslo. Dette var en satsing for fremtiden, for fremtidig identitet og stolthet for en hel nasjon.

Osloaksjonen 2024 er et nytt initiativ, fra Oslo Metropolitan Arena og YTE, der ambisjonen er å bruke årene frem til 2024 til å skape bedre forbindelser og bedre møteplasser i Oslo sentrum. Vi ønsker å bruke 2024 som et momentum for å gi en felles retning for sentrum og at Oslo i jubileumsåret skal fremstå som et forbilde for sosial byutvikling. I dette ligger det at flere må jobbe bedre sammen.

Kanskje Osloaksjonen 2024 også kan føre til et bedre samspill om Oslo sentrum, for alle parter?

NB: Innlegget har tidligere vært publisert her.