— Rekk ut hånda til noen som trenger støtte i førjulstida, sa ordføreren da julegrana ble tent

Koronapandemien overskygget mange felles tradisjoner sist jul. Og bringer usikkerhet for mange også i år. Det bekymrer både Frelsesarmeen og ordfører Marianne Borgen (SV).

Derfor var budskapet tydelig da julegrana på Universitetsplassen ble tent, og Julegryta satt ut.

— Juletreet på Universitetsplassen gir oslofolk julestemning. Nå går vi inn i den lange ventetiden mot jul, sa Borgen.

• Les også: Kø utenfor Fretex på Black Friday. Men her går pengene til trengende barn, ikke profitt

Populær tradisjon for mange

Så kom hun med en oppfordring til oss alle.

— Spør naboen om det er noe du kan hjelpe til med. Vær der for hverandre. Husk at sammen er vi sterke, og sammen skaper vi de gode nabolagene, og den gode byen, ta vare på hverandre, sa ordføreren før hun ønsket god førjulstid til alle i byen.

Det er en tradisjon for mange å møte opp til julegrantenning på Universitetsplassen. Det er på vei til å bli en tradisjon for Oslos ordfører Marianne Borgen også.

I år var det sjuende året på rad at hun benyttet anledningen til å snakke til Oslos befolkning ved Frelsesarmeens tradisjonsrike arrangement.

— Det er mitt ønske at vi rekker ut en hånd til noen som trenger støtte i disse tider, sa hun til flere tusen fremmøtte.

• Les også: Den store oversikten over førjulsarrangementer som ikke tømmer lommeboka di

Othilie Tonning fant opp Julegryta

Treet i år er en 70 år gammel gran hentet fra vestsiden av Holmenkollåsen. Det er 21 meter høyt og veier imponerende tre tusen kilo. Grana tennes første søndag i advent hvert år, og slik har det vært i godt over 100 år.

Det var den legendariske Frelsesarme-offiseren, oberst Othilie Tonning, som tok initiativ til julegrantenning første gang i 1919.

Othilie Tonning kalles av mange for Oslos første "sosialsjef". Lenge før det offentlige hadde hadde hjelpeordninger for de aller svakeste i samfunnet hadde hun satt ut gryter rundt i byen.

I 1901 startet hun innsamling av mat og brensel i Frelsesarmeens gryter. Målet var å hjelpe 400 familier, noe hun og armeen klarte med god margin.

Tradisjonen med Julegryta lever den dag i dag og er både et viktig symbol, men også en viktig måte for Frelsesarmeen å hjelpe dagens dårligst stilte.

Hjalp over 15.000 familier i fjor

— Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsearmeen.

I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene, ikke bare i Oslo, melder Frelsesarmeens folk om stor pågang og behov for hjelp gjennom høsten.

— Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, gjentar Smith-Solevåg.

— Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på. Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne, sier han og håper så mange som mulig bidrar til Julegryta i år.

— Julegryta hjelper hele året

Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året - også med noe ekstra til jul.

— Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, sier Geir Smith Solevåg.

— Men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt - og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Frelsesarmeens kommunikasjonssjef.