– Problemet i politiet er ikke ressursmangel, men ukultur. Ta huet opp av søpla og gjør jobben

Her er det som lå igjen da jeg skulle sykle hjemover etter et besøk hos en venn, en avkutta sykkellås. Sykkelen (en elsykkel) sto parkert i en bakgård på Sagene et par timer lørdag ettermiddag, låst fast til et røslig nedløpsrør. Låsen bærer preg av å ha blitt kutta med vinkelsliper.

Noen går altså rundt i byen på høylys dag utstyrt med vinkelsliper …

Dette er ikke første gang jeg opplever sykkeltjuveri, så klok av skade hadde jeg denne gangen utstyrt sykkelen med en sporingsenhet, en «tracker», som gjør at jeg kan se på telefonen min hvor sykkelen til enhver tid befinner seg, vel å merke så lenge det er lading igjen på batteriet i sporingsenheten.

Arrogant og nedlatende politimann

Dermed kunne jeg se at sykkelen befant seg i en bygård på hjørnet av Københavngata og Karlstadgata. Jeg dro dit.

I trackeren kunne jeg se at sykkelen enten sto i bakgården, som var låst eller i garasjeanlegget, som også var låst. Jeg ringte derfor politiet for å få hjelp.

Det gikk tjue minutter før noen tok telefonen. Jeg redegjorde for saken, men fikk til svar at de ikke kunne hjelpe meg. En arrogant og nedlatende politimann fortalte meg at de ikke hadde kapasitet og ressurser til å ta seg av noe sånt som (snøft) sykler.

Nedlatende og avvisende

Jeg beit raseriet i meg, og ringte på hos flere av beboerne i bygården. Til å begynne med ville ingen slippe meg inn fordi det hadde vært så mye tjuveri i bakgården deres i det siste (tell me about it!), men omsider slapp jeg inn i bakgården.

Der fant jeg ikke sykkelen, altså måtte den befinne seg enten inne i en av leilighetene eller i det underjordiske garasjeanlegget.

Jeg ble stående utenfor porten til garasjeanlegget en halvannen times tid i håp om at noen skulle komme kjørende ut eller inn, men forgjeves. Før jeg ga opp og gikk slukøra hjemover, ringte jeg politiet på nytt. Denne gangen fikk jeg svar etter 15 minutter, men det var like nedlatende og avvisende som forrige gang.

Et tredje forsøk, i håp om å bli satt over til en annen patrulje, var like resultatløs.

Politiet sutrer og gnåler

Jeg veit hvor sykkelen er, politiet veit hvor den er, men de vil ikke hjelpe til. Da tenker jeg følgende: Etter flere tiår med nedskjæringer i de offentlige budsjettene, finnes det knapt en eneste offentlig tjeneste eller instans som ikke sliter med for få ressurser – men alle unntatt politiet greier å gjøre jobben sin med de ressursene de faktisk har.

• Les også: Lokalpolitikerne i Gamle Oslo krever trikk og buss tilbake til Gamlebyen

Bare politiet sutrer og gnåler og saboterer samfunnsoppdraget sitt fordi de ikke får penger nok. Det er en skam for landet, den holdninga der. Om sjukepleiere, leger, ambulanser og brannvesen hadde vist drittsekkholdninger tilsvarende det politiet legger for dagen, hadde det blitt ganske utrygt her.

Problemet i politiet er ikke ressursmangel, men ukultur. Hvis en politimann eller -kvinne leser dette her: Gå og skam deg. Ta huet opp av søpla og gjør jobben din.

VårtOslo har prøvd å få et svar fra politiet. Men vi har så langt ikke lykkes i dette.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.