Tore (78) fikk kommunal bolig. Nå går halve inntekten til tak over hodet: – Ren markedsøkonomi

Kommunale leietakere fortviler over de høye leieprisene. Leietakere må ut med nærmere 15 000 i måneden for en kommunal leilighet, uten inkludert strøm.

Tore Larsen (78) fra Grünerløkka har fått tildelt en leilighet, som er en del av kommunens omsorgstilbud.

Han regner med å måtte betale halve pensjonen sin i husleie og synes det er urimelig og uverdig at han skal sitte igjen med så lite nå som han er pensjonist og har behov for omsorgshjelp.

Odd Helge (52) fikk varige mén i basketak under Øya-festivalen og måtte slutte som vekter

– Det er unødvendig og altfor dyrt. Jeg er heldig og har en helt ok pensjon, men når prisen reguleres på den måten den gjør, sitter jeg ikke igjen med rare summen. Jeg synes det er usosialt og urettferdig. Det er ren markedsøkonomi.

Gjengs leie

Det er bydelene som har ansvaret for å tildele boligene til folk i en vanskelig livssituasjon. Husleien settes på bakgrunn av prisen på lignende boliger i samme stand og område. Leieprisen reguleres en gang i året, såkalt gjengs leie.

Tore har vært yrkesaktiv siden han var 14 år. Etter hvert fikk han seg jobb i Norsk kommuneforbund (heter nå Fagforbundet).

Han har vært engasjert i politikk og samfunnsdebatt hele livet

– Man blir bekymret og urolig

78-åringen har ikke hatt muligheten til å spare og har heller ikke hatt midler til å kjøpe eller leie egen bolig. De siste årene har han bodd hos sønnen sin ved Alexander Kiellands plass. Men det ble trangt, og sønnen hans ville at han skaffet sitt eget sted.

Han mener det burde være en selvfølge med økonomisk tilrettelegging og overkommelige husleiepriser for folk som har stått på og bidratt i arbeidslivet gjennom et langt liv. Selv har han vært pensjonist i elleve år.

– Når man kommer dit jeg er i livet, begynner man å tenke annerledes. Man blir bekymret og urolig. Plutselig er man i en ugrei situasjon og har behov for hjelp. Da er det leit at det er lommeboken som får siste ordet, sier han.

– Folk fortjener bedre

Tore ønsker seg en husleie basert på evne og behov, ikke på gjennomsnittsprisen i nærområdet. Han mener gjeldende regelverk er utdatert og preget av mangel på politisk endringsvilje.

– Folk fortjener bedre. Det er på høy tid med en gjennomgang og endring, synes Tore.

Må søke nødhjelp hver måned

En annen leietaker fra Torshov, som vil være anonym, har vært kommunal leietaker i fire og et halvt år. Også han synes det er urimelig at boligene leies til markedsnivå.

Han mener at prisen burde settes etter individuelle behov og med utgangspunkt i trygdesatsen. Selv betaler han 14 500 i måneden for den kommunale leiligheten han bor i.

– I 21,5 timer står det alltid en trikk utenfor vinduet mitt. Det piper og uler, forteller Pål (36)

For å klare seg gjennom måneden, er han er avhengig av støtte fra familien sin og må søke nødhjelp fra NAV. Han kaller det en unødvendig byråkratisk rundkjøring.

– Skaper bekymringer

– Folk som bor i kommunale leiligheter har ofte andre utfordringer i tillegg. Her jeg bor er det et heller dårlig bomiljø. Jeg føler at bydelen sorterer beboerne.

Han mener det bor tre barnefamilier i blokka. Resten sliter med psykiatri og rus.

– Det hjelper beboerne lite å konstant måtte bekymre seg for om de klarer husleien neste måned eller ikke. Det burde helt klart vurderes endringer i prissettingen for folk som er i en vanskelig livssituasjon, sier han.

– Hensiktsmessig utgangspunkt

Kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdeling for næring og eierskap, Ninja Sandemose, sitter tett på byens toppolitikere. Hun skriver følgende i en uttalelse til VårtOslo:

– En vurdering av gjengs leie-modellen ble sist lagt frem av byrådet i forbindelse med bystyrets behandling av budsjettet for 2021. På nåværende tidspunkt er det ikke planlagt noen ny utredning av husleiemodellen.

– Det er uansett nødvendig å ha et prinsipp som ligger til grunn for leiefastsettelsen, og gjengs leie er vurdert som et hensiktsmessig utgangspunkt.

– Gjengs leie er et begrep i husleieloven og er basert på kjente, objektive og etterprøvbare kriterier. Det å ta utgangspunkt i gjengs leie gir leietakerne et leieprisvern og sikrer enhetlig praksis innenfor ulike grupper, skriver Sandemose.

Shergo (26) flyktet fra Syria som 15-åring. Nå er drømmen om egen bar og kafé gått i oppfyllelse