Pål Rostad Stokholm bor i første etasje i Saxegaardsgate, og er plaget av støyen fra den midlertidige trikkeholdeplassen.Foto: Anders Høilund
– I 21,5 timer står det alltid en trikk utenfor vinduet mitt. Det piper og uler, forteller Pål (36)
Blant dem som lider under støyen er Pål (36), fra Gamlebyen. Han må legge seg med ørepropper og pute over hodet. – Støyen fra trikkestoppen gir meg søvnmangel og bisarre drømmer.
Sporveien oppdaterer trikketraseen mellom Oslo Hospital og Ekebergveien i Gamlebyen. I den forbindelse har det blitt laget et midlertidig trikkestopp utenfor Middelalderparken Borettslag i Saxegaards gate.
Arbeidet med traseen startet første uka i september, og er forventet ferdig 2. oktober, men beboerne i Saxegaardsgata 1-3 lider under støyen fra den midlertidige trikkeholdeplassen.
– Den siste trikken kommer hit klokka 02.00, og den første
trikken starter opp klokka 04.30. I 21,5 timer står det alltid en
trikk utenfor vinduet mitt. Det piper og uler fra trikken, og de midlertidige
skinnene bråker også mye mer enn de faste, sier Pål Rostad Stokholm (36), som
bor i Saxegaardsgata 3.
Nå må han legge seg med ørepropper og med pute over hodet
for å falle i søvn. Søvnen blir ofte avbrutt, og Stokholm forteller om
søvnmangel og bisarre drømmer som følge av støyen.
– Alle her er plaget av støyen
Annonse
– Det er ikke bare meg, alle i borettslaget her er plaget av støyen. Siden trikken nå ikke går over Geitabru, må passasjerene gå de 200 meterne bort til neste trikk. På sene kvelder i helgene blir det en del støy fra dette også, sier Stokholm.
Han har bodd i Gamlebyen siden 2020, og er påpasselig med å rose stedet og beboerne her. – Folk i Gamlebyen bryr seg, sier han.
– Kan påvirke trivsel og konsentrasjon
Vi spør en søvnekspert om konsekvensene av støyen.
– Støy på natta føre til
forstyrrelser av søvnen, som igjen kan påvirke trivselen og konsentrasjonen, men
hvorvidt dette er forbundet med sykdomsrisiko er vanskeligere å si noe om, sier Marte Andersen spesialkonsulent for miljørettet helsevern og folkehelse i bydel Gamle Oslo.
– Det
finnes forskningsresultater som indikerer at det å være utsatt for støy på natta over flere år kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Forstyrrelse av
nattesøvn anses derfor å være en av de mest alvorlige virkningene av støy, sier hun.
Har gjort støymålinger
Pål Rostad Stokholm har målt støyen både inne i leiligheten, og ute på
gata rundt ti meter unna trikken. Han målte med sin mobil. Den viste 68 desibel inne
og mellom 85 og 88 desibel ute.
– Vi har ikke
kjennskap til målingene det vises til og om disse er gjort etter
standardiserte metoder. Vi kan derfor ikke si noe om lydnivået er over noen
grenseverdier for boligområder, kommenterer Marte Andersen
– Støy fra trikk reguleres i hovedsak av
forurensningsforskriften. Her er det satt en grenseverdi på 42 desibel inne i
oppholdsrom. Denne grensen gjelder imidlertid ikke ved midlertidige avvik fra
normal drift, men er en pekepinn på hvor tålegrensen
går, forsetter hun.
Hun gjør oppmerksom på at grenseverdien i forurensningsforskriften gjelder gjennomsnittsnivået over døgnet.
Det å måle støy ved hjelp av en støymåler eller app på mobil gir bare et
øyeblikksbilde av støynivået der og da, men det vil egentlig ikke fortelle så
mye om den daglige eller gjennomsnittlige støysituasjonen og kan derfor ikke brukes for å vurdere om støyen er over forurensningsforskriftens grenseverdi.
Det er den vedvarende og enerverende støyen som plager Stokholm og de øvrige beboerne i borettslaget. Når en trikk forlater det midlertidige stoppestedet i Oslogate, kommer en ny inn.
– Jeg vet at Bane Nor tilbyr beboere alternativ overnatting, som for eksempel på hotell i lignende tilfeller, sier Stokholm.
Sporveien, som står bak prosjektet, er overrasket over kritikken.
– Det er første gang vi hører om dette problemet. Vi skal
ta det opp internt for å se om det er noen avbøtende tiltak vi kan gjøre. Å
stoppe motoren på trikken, for så å starte den opp igjen, er ikke hensiktsmessig. Det tar tid, og det lager støy. Trikken må dessuten ha
trykkluft til bremsene hele tiden, sier kommunikasjonssjef
Cato Asperud iSporveien.
Marte Andersen forklarer at det er store individuelle
forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på
helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende
faktorer. Personlige egenskaper som helsestatus, mestringsevne, støysensitivitet
og holdninger kan virke inn på hvor plaget en person er av støy.
– Videre vil støyens styrke og frekvens ha noe å si for
hvor plaget en person blir, samt om det er snakk om en ny eller ukjent kilde.
Erfaringsmessig har folk flest høyere aksept for midlertidig støy dersom de på
forhånd er informert og har fått informasjon om hvorfor støyen er nødvendig.
Ved etablering av nye eller midlertidig støykilder er det derfor viktig at
berørte informeres, sier Andersen.