Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
– I 21,5 timer står det alltid en trikk utenfor vinduet mitt. Det piper og uler, forteller Pål (36)
Blant dem som lider under støyen er Pål (36), fra Gamlebyen. Han må legge seg med ørepropper og pute over hodet. – Støyen fra trikkestoppen gir meg søvnmangel og bisarre drømmer.
Sporveien oppdaterer trikketraseen mellom Oslo Hospital og Ekebergveien i Gamlebyen. I den forbindelse har det blitt laget et midlertidig trikkestopp utenfor Middelalderparken Borettslag i Saxegaards gate.
Arbeidet med traseen startet første uka i september, og er forventet ferdig 2. oktober, men beboerne i Saxegaardsgata 1-3 lider under støyen fra den midlertidige trikkeholdeplassen.
– Den siste trikken kommer hit klokka 02.00, og den første trikken starter opp klokka 04.30. I 21,5 timer står det alltid en trikk utenfor vinduet mitt. Det piper og uler fra trikken, og de midlertidige skinnene bråker også mye mer enn de faste, sier Pål Rostad Stokholm (36), som bor i Saxegaardsgata 3.
Nå må han legge seg med ørepropper og med pute over hodet for å falle i søvn. Søvnen blir ofte avbrutt, og Stokholm forteller om søvnmangel og bisarre drømmer som følge av støyen.
– Alle her er plaget av støyen
– Det er ikke bare meg, alle i borettslaget her er plaget av støyen. Siden trikken nå ikke går over Geitabru, må passasjerene gå de 200 meterne bort til neste trikk. På sene kvelder i helgene blir det en del støy fra dette også, sier Stokholm.
Han har bodd i Gamlebyen siden 2020, og er påpasselig med å rose stedet og beboerne her. – Folk i Gamlebyen bryr seg, sier han.
– Kan påvirke trivsel og konsentrasjon
Vi spør en søvnekspert om konsekvensene av støyen.
– Støy på natta føre til forstyrrelser av søvnen, som igjen kan påvirke trivselen og konsentrasjonen, men hvorvidt dette er forbundet med sykdomsrisiko er vanskeligere å si noe om, sier Marte Andersen spesialkonsulent for miljørettet helsevern og folkehelse i bydel Gamle Oslo.
– Det finnes forskningsresultater som indikerer at det å være utsatt for støy på natta over flere år kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Forstyrrelse av nattesøvn anses derfor å være en av de mest alvorlige virkningene av støy, sier hun.
Har gjort støymålinger
Pål Rostad Stokholm har målt støyen både inne i leiligheten, og ute på gata rundt ti meter unna trikken. Han målte med sin mobil. Den viste 68 desibel inne og mellom 85 og 88 desibel ute.
– Vi har ikke kjennskap til målingene det vises til og om disse er gjort etter standardiserte metoder. Vi kan derfor ikke si noe om lydnivået er over noen grenseverdier for boligområder, kommenterer Marte Andersen
– Støy fra trikk reguleres i hovedsak av forurensningsforskriften. Her er det satt en grenseverdi på 42 desibel inne i oppholdsrom. Denne grensen gjelder imidlertid ikke ved midlertidige avvik fra normal drift, men er en pekepinn på hvor tålegrensen går, forsetter hun.
Hun gjør oppmerksom på at grenseverdien i forurensningsforskriften gjelder gjennomsnittsnivået over døgnet. Det å måle støy ved hjelp av en støymåler eller app på mobil gir bare et øyeblikksbilde av støynivået der og da, men det vil egentlig ikke fortelle så mye om den daglige eller gjennomsnittlige støysituasjonen og kan derfor ikke brukes for å vurdere om støyen er over forurensningsforskriftens grenseverdi.
Vil ta det opp internt
Det er den vedvarende og enerverende støyen som plager Stokholm og de øvrige beboerne i borettslaget. Når en trikk forlater det midlertidige stoppestedet i Oslogate, kommer en ny inn.
– Jeg vet at Bane Nor tilbyr beboere alternativ overnatting, som for eksempel på hotell i lignende tilfeller, sier Stokholm.
Sporveien, som står bak prosjektet, er overrasket over kritikken.
– Det er første gang vi hører om dette problemet. Vi skal ta det opp internt for å se om det er noen avbøtende tiltak vi kan gjøre. Å stoppe motoren på trikken, for så å starte den opp igjen, er ikke hensiktsmessig. Det tar tid, og det lager støy. Trikken må dessuten ha trykkluft til bremsene hele tiden, sier kommunikasjonssjef Cato Asperud i Sporveien.
– Informasjon er viktig
Marte Andersen forklarer at det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer. Personlige egenskaper som helsestatus, mestringsevne, støysensitivitet og holdninger kan virke inn på hvor plaget en person er av støy.
– Videre vil støyens styrke og frekvens ha noe å si for hvor plaget en person blir, samt om det er snakk om en ny eller ukjent kilde. Erfaringsmessig har folk flest høyere aksept for midlertidig støy dersom de på forhånd er informert og har fått informasjon om hvorfor støyen er nødvendig. Ved etablering av nye eller midlertidig støykilder er det derfor viktig at berørte informeres, sier Andersen.