Silje Østby Thune går ikke på tur i Oslomarka uten å ha med en plastpose. -Vi må alle ta ansvar, sier hun.Foto: André Kjernsli
- Søpla vi vasser i gjør meg gal. En dag fikk jeg nok
Disse ordene blir man møtt av dersom går inn på Silje Østby Thune sin Instagramkonto. Eller søppelkjerringa som hun kaller seg. På under to år har hun snart plukket 400 poser med andre oslofolks avfall i Marka.
—Det er ikke slik at jeg har hatt søppel og miljøvern på hjernen hele livet. Jeg var nok som de fleste andre frem til relativt nylig. Registrerte vel at det lå der på bakken, men gjorde ikke noe med det, sier Silje Østby Thune.
— Så tenkte jeg at det er jo vi selv som må gjøre noe med det, det blir ikke borte av seg selv.
Søppelaktivisten snakker med stort engasjement der vi går fra Bogerud t-banestasjon mot inngangen til Østmarka ved Rustadsaga. Det er en nydelig dag og vi er ikke de eneste som skal til skogs.
Vi blir enige om å ta av fra lysløypa så fort vi ser en sti for å slippe unna flest mulig folk. Det er noe av årsaken til at vi går i skogen. Å komme unna det daglige styret det kan være å bo i Norges største by.
Silje Østby Thune ser ut som en hvilken som helst ung dame som er kledd for en skogstur. Gode sko, fjellbukse, Marius-genser og ryggsekk med litt niste. Men i tillegg har hun en bærepose fra en dagligvarekjede i hånda. Silje er ikke bare på tur, hun er også på jakt. På jakt etter søppel.
Like ved Skullerudstua hadde noen slått leir.Foto: Sølvi Riiser
— Jeg ble etter hvert så lei av å se all søpla at jeg måtte gjøre noe med det. Nå er søppelplukking blitt en del av dagliglivet for meg. Jeg plukker søppel til og fra jobb, og jeg plukker søppel når jeg drar med familien på skogstur.
32-åringen, som opprinnelig kommer fra Larvik, jobber som lærer på Bølerbarneskole. Hun er nå kontaktlærer på 2. trinn, og hennes engasjement smitter over på elevene.
De følger et Rusken-opplegg på skolen, men hun innrømmer at hennes elever nok får mer undervisning enn det som forventes.
— Det er utelukkende positive tilbakemeldinger å få fra både elever og foresatte, sier hun.
— Jeg har fått meldinger fra foreldre som forteller at ungene deres vil stoppe og plukke søppel når de er på ferie i utlandet. Det er artig, det viser at det synker inn hos ungene.
Helt siden barneskolelæreren begynte å plukke søppel sommeren 2018 har hun lagt ut bildene på sin instagramkontoen @pickupsilje.
Det var Odin, ektefellen som også er lærer, som fikk henne til å begynne med det. I begynnelsen var det for å dokumentere mengden søppel for egen del. Men etter hvert har dette endret seg.
Alt loggføres på Instagram, her sees pose nummer 300 i midten av bildet.Foto: Silje Østby Thune
— Odin foreslo dette for at jeg skulle ha et sted å ta ut frustrasjonen min, sier hun og ler.
— Så forsto jeg at dette var et sted å treffe andre mennesker og organisasjoner som også er opptatt av å gjøre noen med dette problemet.
Silje Østby Thune er også opptatt av å få produsentene av det som blir til avfall med på laget. Derfor tagger hun ofte de merkene som står på de ulike boksene, flaskene og røykpakkene.
— Jeg sier ikke at Red Bull, McDonalds eller Prince har skylda for at dette havner i naturen. Men jeg skulle ønske de ville være med på dugnaden.
— Det finnes mange ulike incentiver som allerede er igangsatt for å begrense miljøskader, men jeg savner en del aktører i denne sammenhengen. De kunne jo ha et tydeligere miljøbudskap i sine reklamer, og kanskje til og med arrangere konkurranser der de som er flinke til å ikke forsøple kan bli belønnet?
Siden starten har Silje Østby Thune snart fylt opp 400 bæreposer med søppel. I tillegg kommer et sort antall bokser og flasker.
Det betyr at hun etter at hun har plukket alt søppelet må det kildesorteres, før hun kaster det der det egentlig hører hjemme.
Borettslaget hun bor i har gitt henne en egen bod hvor hun kan sortere og mellomlagre alt avfallet, og det er ikke grenser for hva hun finner.
Red Bull-bokser i fleng. -De store produsentene må ta medansvar, sier Silje.Foto: Silje Østby Thune
— Jeg har funnet en barnevogn, en støvsuger, klovnemasker, et flott headset, sykler og stekepanner. En gang fant jeg en sekk full av søppel med en flybillett med fullt navn på.
— Jeg hadde mest lyst til å reise hjem til denne personen og tømme søpla på trappa hans, men jeg fikk ikke lov av pappa!
Pantepengene blir brukt til å kjøpe ting hun har lyst på, og aller helst brukt på Finn.no
— Fjellbuksa jeg har på nå er betalt med panten jeg har plukket ute i naturen, sier Silje fornøyd.
— Jeg har lyst på en sånn bukse til, så det er bare å fortsette å plukke flasker, ler hun.
Den engasjerte søppelaktivisten bobler over av gode idéer. Hun er veldig opptatt av å få med flest mulig på dugnaden, og tenker at det ikke nytter å bruke pekefingeren hele tiden.
Like før korona-utbruddet var hun i gang med å få fotball-lag til å møtes, til en slags «plukk&play»-match. Tanken var å plukke søppel, spille kamp og ha det sosialt etterpå.
En annen idé er å få hotellkjedene til å motivere gjestene til å ta med en søppelpose ut i nærmiljøet og plukke. Kommer de tilbake med full pose kan det gi en slags belønning. En drikkebong, en gratis avis, et eller annet.
Barneskolelæreren forteller at hun og tre andre plukket søppel rett ved et kjøpesenter i Oslos utkant. På to timer plukket de 65 kilo søppel. Mengdene er enorme.
Selv om Silje er opptatt av å skape oppmerksomhet rundt dette sier hun samtidig at det ikke må være en happening å plukke søppel.
Det kan være hardt arbeid å plukke søppel i marka.Foto: André Kjernsli
— Vi må gjøre dette enkelt. Folk må ta sin del av ansvaret. Aller helst med å ikke kaste søppel i naturen, men også plukke opp etter andre. Det blir ikke borte av seg selv.
Silje sier at hun mest av alt gjør dette for sin egen del. Fordi det ser så mye penere ut når hun har fjernet søpla. Men hun blir glad dersom hennes engasjement kan smitte over på andre.
— Noen ganger finner jeg en fin hjemmestrikket vott. Da tar jeg den med hjem og drømmer om å finne den andre votten senere. Til nå har ikke det skjedd, men kanskje en dag, sier hun, før hun forsvinner ned en skråning der to ølbokser ligger og venter.
Innkjøp av den neste fjellbuksa har kommet litt nærmere.
Østmarkas Venner er en ideell organisasjon i Oslo, stiftet i 1966.
Foreningen har som formål å bevare Østmarka som frilufts- og rekreasjonsområde for dagens og kommende generasjoner.
VårtOslo fikk en prat med Helga Gunnarsdóttir, som er dagens leder av Østmarkas Venner.
— Ser du noen trender angående bruk av Østmarka og forsøpling?
— Bruken av Østmarka er økende. Det er et generasjonsskifte i mange av bydelene. Unge familier som flytter til og mange av disse er veldig flinke til å ta med barna ut i Østmarka, sier Gunnarsdóttir.
— Mange bruker grusveiene og de vanlige plassene i nærmarka. Forsøplinga har nok økt en del, særlig på de mest brukte plassene. Under koronakrisen ser jeg at Østmarka brukes enda mer. Og det er mange som er ute nå som ikke er så erfarne angående friluftsliv og hva som er skikk og bruk, mener lederen i Østmarkas Venner.
Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner kan fortelle at flere og flere bruker marka.Foto: Bjarne Røsjø
— Hva tenker du om kommunen og bymiljøetatens innsats?
— Mitt inntrykk er at bymiljøetaten gjør en kjempeinnsats her i Østmarka. De har satt ut ekstra søppelstativ og er ute seint og tidlig for å tømme søppel. Og med å rengjøre de offentlige toalettene på Kattisa og Bråten ved Nøklevann, og ved Ulsrudvann, sier Helga Gunnarsdóttir.
— Er det noe som gjør deg ekstra opprørt i forbindelse med forsøpling av marka?
— Jeg har vel den generelle holdningen at det du bærer med deg ut i Østmarka bør du også ta med deg i sekken tilbake.
— Det er det også veldig mange som gjør, og lenger inne i Marka er det lite søppel. Jeg ser dessverre at noen som bruker stiene slenger ifra seg våtservietter og papirtørklær. Det er så enkelt å putte det i lomma og ta med seg hjem, mener Helga Gunnarsdóttir.
— Hvis søppelstativet er fullt der du oppholder deg, bør du ta med deg søpla hjem i stedet for å la det ligge ved siden av søppelstativet. Dette er ekstra viktig nå i disse koronatider hvor vi har en nasjonal dugnad.
— Da må vi kunne forvente at folk bærer søpla med seg hjem og ikke overlater det til det offentlige eller lar andre ildsjeler rydde opp etter seg, sier lederen for Østmarkas Venner.
Å kaste engangsgriller i bålet er ingen god løsning.Foto: Per Øystein Berglund
— Har du noen gode råd til de som ikke helt får til å ta nok hensyn når de er på tur?
— Vi er fantastisk privilegerte som bor i et land med muligheter til å være ute i naturen. Vi har friluftsloven som gir oss store rettigheter. Men med rettigheten følger også noen like viktige plikter.
— Jeg synes hensynsparagrafen i friluftsloven, som omtaler pliktene våre er underkommunisert av både statlige og kommunale myndigheter.
— Hvis du er i tvil om hva som er god skikk og bruk les den. Kort fortalt skal du skal opptre hensynsfullt og varsomt og ikke påføre miljøet skade. Og du skal etterlate stedet du oppholder deg på slik at det ikke er skjemmende eller til skade eller ulempe for andre, sier Helga Gunnarsdóttir .
