– Mandag våknet jeg av at hele blokken jeg bor i ristet. Hvor mye hadde det kostet bydelen å sende ut et enkelt nabovarsel

På mandag våknet jeg av at hele blokken jeg bor i ristet. Etter å ha fått summet meg litt gikk jeg ut i gangen for å finne ut hva som skjedde. Jeg fulgte lyden ned til første etasje der en mann med en sirkelsag som holdt på å kutte gjennom en murvegg.

Jeg bor i en kommunal boligblokk i bydel Nordre Aker. Jeg fikk tildelt min kommunale leilighet fra bydelen på bakgrunn av min autisme-diagnose og en historie med psykiske helseutfordringer. Jeg er sensitiv for støy og intense sanseinntrykk og jeg er avhengig av en viss forutsigbarhet og struktur for å kunne fungere.

• Les også: Sagene skole er gammel og sliten. — Jeg begynte å jobbe ved skolen i 1981, og allerede da var det mye å ta tak i, sier vaktmesteren

En måned med angst og usikkerhet

Så det å starte uken med å våkne opp til uforutsett bygningsarbeid halv åtte på en mandag er ikke en spesielt god start på uken for min del. Det viser seg at dette arbeidet komme til å pågå en hel måned. For meg betyr det en måned preget av angst og usikkerhet. Og siden jeg for tiden stort sett jobber fra hjemmekontor påvirker det også arbeidssituasjonen min.

En måned full av byggestøy hadde nok blitt ubehagelig uansett, og jeg hadde nok kommet meg gjennom slik som jeg alltid gjør. Men når jeg ikke får informasjon eller muligheten til å mentalt forberede meg så blir alt så mye verre. Hadde jeg fått beskjed for et par uker siden, så kunne jeg ha lagt en plan, men på mandag bare satt jeg der og visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Ikke spesielt opptatt av beboerne

Hvor mye hadde det egentlig kostet bydelen å sende ut et enkelt nabovarsel til oss som faktisk bor her? Dessverre ser det ut til at bydelen ikke er spesielt opptatt av oss som bor i kommunale boliger.

For et par år siden begynte bydelen å referere til denne bygningen som Nærmiljøhuset Rachel Grepp (før bygget ble gjort om til kommunale leiligheter huset det en institusjon for nye mødre kalt Rachel Grepp Heimen). Og førsteetasjen, som nå renoveres, huser kommunale tilbud som frisklivssentral, BUA og et kommende fritidstilbud for ungdom i bydelen.

Men bydelen har tilsynelatende aldri vært interessert i å involvere oss som bor her i utviklingen av dette «nærmiljøhuset». Jeg skulle ønske at de begynte å se på oss som potensielle ressurser, i stedet for å bare ignorere oss, slik de pleier å gjøre.

Lever fortsatt i usikkerhet

Heldigvis har det vært mindre bråk siden mandag. Det virker som at det er mye oppussing og renovasjonsarbeid igjen der nede, men jeg har et håp om at ingenting kommer til å bråke så mye som hullet de lagde i veggen.

På mandag sendte jeg en henvendelse til både bydelen og plan- og bygningsetaten hvor jeg spurte om de kunne sende meg en tidsplan for det resterende arbeidet, men enn så lenge har ingen svart meg. Så jeg lever fortsatt i usikkerhet om neste gang jeg kommer til å våkne opp halv åtte av at huset rister.