Sagene skole er gammel og sliten. — Jeg begynte å jobbe ved skolen i 1981, og allerede da var det mye å ta tak i, sier vaktmesteren

En tilstandsrapport fra 2017 avdekket omfattende behov for vedlikehold. Skolen er likevel ikke med i byrådets forslag til revidert skolebehovsplan. Blir denne vedtatt, kan skolen se langt etter en etterlengtet totalrehabilitering.

Forslaget til skolebehovsplan, som ble lagt fram høsten 2021, forventes behandlet i bystyret 16. februar. I forbindelse med den politiske behandlingen denne uken kan det imidlertid komme endringer i planen før den besluttes.

• Les også: Klassekameratene fra Sagene skole har holdt sammen i mer enn 70 år. Hver måned treffes de fortsatt for en rusletur og stopp ved Dovrehallen

Skolen håper derfor at de likevel kan komme med i den reviderte utgave av skolebehovsplanen, men er redd for at de da kun får midler til noen begrensede vedlikeholdstiltak.

Stolt av de gamle bygningene

I et møte i kultur- og utdanningsutvalget i Oslo kommune i januar understreket foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) at behovet for rehabilitering var veldokumentert. De påpekte at skoleanlegget har både arkitektonisk og kulturhistorisk verdi (se liste over behovene lenger ned i saken).

VårtOslo møtte FAU-leder Stina Mosling, rektor Peter Fosseland og vaktmester Bjørn Rørvik for en omvisning i de gamle lokalene i forrige uke.

De tre trekker fram at elevene ved skolen er lite fornøyd med det fysiske miljøet på skolen. Forfall senker terskelen for å utføre hærverk. Det er dyrt å reparere.

— Jeg begynte her i 1981, så jeg har trasket rundt her i over 40 år, sier vaktmester Bjørn Rørvik. — Allerede den gangen så jeg at det var behov for rehabilitering.

Han er stolt av de gamle bygningene. Det eldste bygget på skolen er fra 1861, det nyeste fra 1926. Skolen er den nest eldste som er bygget av Oslo kommune. Riksantikvaren har fredet interiøret og eksteriøret, og skolen omfattes av kulturminneloven.

De skryter av Sagene bad fra 1900, som ligger tett på skolens område og som nylig ble renovert. Skoleelevene får nå svømmeundervisninger der. Etter mange år med reise til andre svømmehaller, var det etterlengtet.

— Vi er veldig skuffet

Tilstandsrapporten fra 2017 avdekker en rekke kritiske forhold: Problemer med dører, lufteanlegg, støy, belysning, temperaturer, elektrisk anlegg, toaletter og fukt.

Oslobygg gjorde en ny kartlegging av skolens tilstand og tilpasningsmuligheter i desember 2021. De konkluderte med at det er behov for vedlikehold.

FAU-leder Mosling er svært skuffet over at skolen ikke er kommet med i skolebehovsplanen.

— Jeg synes det er veldig rart at skolen ikke kom med i planen. Det foreligger en lang liste over mangler.

Mosling sier at det er behov for en skikkelig rehabilitering, ikke bare overfladisk fiksing av murpuss som faller ned fra veggene og maling.

— Vi har fått tolv millioner kroner til tiltak for utbedring av skolegården. Lenge har det i all hovedsak vært et asfaltert område. Vi har fortsatt alt for liten plass, men nå kan vi i hvert fall gjøre en god del for øke trivselen. Det er også viktig for nærmiljøet. Men det er en rekke andre utfordringer ved skolen. Vi har for tiden langt flere elever enn skolen er dimensjonert for.

Utdanningsetaten: Ikke behov for omfattende rehabilitering

Andrea Mikalsen Rodriguez, kommunikasjonsrådgiver i utdanningsetaten, sier at tilstandsrapporten viser at det ikke er behov for omfattende rehabilitering. De tar likevel selvkritikk på at de ikke har omtalt skolen i planen, da det er behov for en del vedlikehold.

Ifølge Rodriguez har Oslobygg meldt om behov for oppdrageringstiltak som må tas hensyn til i framtidig planarbeid. Utdanningsetaten tar dette til etterretning, og vil gjøre ytterligere utredninger av Sagene skoles bygningsmessige tilstand.

Rodriguez understreker at skolebehovsplanen omfatter prosjekter som krever investeringsmidler, som totalrehabiliteringer. Drift og vedlikehold er mindre omfattende tiltak som ikke krever et eget prosjekt, men som gjøres løpende.

Oslobygg har ansvaret for løpende bygningsdrift gjennom året, og utarbeider i tillegg årlige vedlikeholdsplaner for alle skolebygg. Vedlikeholdet utføres etter tildelt budsjett. Det er derfor muligheter for Sagene skole der.

Skolen har for øvrig tatt inn ekstra klasser utover det skolen er dimensjonert for. Dette er kun midlertidig.

— Kapasiteten i området vil øke med en klasserekke når Bjølsen skole omstruktureres til en ren barneskole fra og med skolestart 2023. Kapasiteten på ungdomstrinnet vil også øke med ferdigstillelsen av Voldsløkka skole i 2023 og Bentsebrua skole i 2024.

Å gjøre noe med luft, lys og dører er viktigst

På spørsmål om hva de anser som det viktigste, sier rektor Peter Fosseland at det mest akutte er å få orden på luften i klasserommene.

— Det blir for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. Klimaanlegget kneler i perioder, noe som gjør at noen klasserom i perioder ikke har ventilasjon. Det dårlige inneklimaet gjør at vi stadig har elever som klager over at de har vondt i hodet.

Mosling sier at flere av dørene er så tunge av barna ikke klarer å åpne dem selv. Dette er rømningsveier, så utbedring av disse er kritisk.

— Generelt er det også mye problemer med lys/belysning. Dette er en stor utfordring for lærerne. Mange av de utvendige solavskjermingene er defekte. Dette gjør det vanskelig å bruke digitale læremidler fordi lyset ikke kan justeres på en god nok måte.

— Vi håper uansett at man kan gjøre utbedringer, selv om vi ikke kommer med i skolebehovsplanen denne gangen.

- Skjønner ikke hvorfor vi ikke kommer med

Fosseland sier at han er usikker på hva som nå skjer videre.

— Det er vel tvilsomt om vi kommer med i skolebehovsplanen i denne omgang. Men vi har fått signaler på at vi uansett har gode muligheter til å få gjort en del vedlikehold. Det er imidlertid ikke nok. Etter vårt syn er det dokumentert at det er behov for en omfattende rehabilitering. Det ser ikke ut til at vi får det, og det skjønner jeg rett og slett ikke.

På grunn av skolens vernestatus, blir det veldig kostbart å gjøre rehabilitering. Rektor tror dette kan være en grunnen til at det utsettes år etter år.

Forrige uke var representanter for nesten alle partiene i kultur- og utdanningskomiteen på befaring ved skolen. Ifølge Aftenposten foreslår nå Rødt og Venstre at Sagene skole kommer inn i skolebehovsplanen. Også Høyre ønsker endringer i planen.

Store forsinkelser

Ifølge utdanningsetaten er mange av de pågående skoleprosjektene i Oslo forsinket av ulike årsaker. Mange skoleprosjekter er en del av store områdeutviklinger som det tar lang tid å legge planer for. Etaten begrunner dette på følgende måte:

• Flere av prosjektene enn før krever regulering, og reguleringsprosessene tar lenger tid enn forutsett

• Behovet for nye skoleplasser kommer hovedsakelig i tett by og utbyggingsområder, der det er færre tilgjengelige tomter og tomtene er mindre

• Sentralt i Oslo er det store krav til utnyttelse av tomtene, og skoleprosjektene blir ofte en del av større prosjekter hvor det bygges for flere formål samtidig

• Mange prosjekter skal møte andre behov, for eksempel idrett, kultur eller barnehage, og dette krever mye tidkrevende samordning i kommunen

Omfattende vedlikeholdsbehov

FAU har i brev til kommunen påpekt følgende oversikt over behov for vedlikehold:

● Dører og rømningsveier oppfyller ikke dagens krav. Brannsikkerheten er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Barna får ikke opp dørene selv. Dørene er tunge, men uten dørautomatikk.

● Luftanlegget fungerer ikke tilfredsstillende, og driftsstans oppleves ofte. Inneluften er av dårlig kvalitet, som følge av eldre ventilasjonsanlegg som igjen påvirker arbeidsmiljøet. Barna kommer hjem og klager over vondt i hodet.

● Støy og etterklangstid er merkbart i store deler av skolen. Dette medfører at graden av opplevd støy påvirker skolehverdagen vesentlig. Det er behov for støyreduserende tiltak.

● Belysningen generelt er dårlig vedlikeholdt. Lysnivået i klasserom fremstår som svakt/mangelfullt. Tavlebelysningen er fjernet til fordel for smartboards. Dette gir dårlige lysforhold når smartboards ikke benyttes.

● Temperaturen er utfordrende å kontrollere. Det er varmt om sommeren og kaldt om vinteren. Rommene har underdimensjonerte radiatorer og må oppgraderes med større radiatorer med høyere varmeavgivelse.

● Elektrisitet, driftsteknikk, tele, alarm og lyd er vurdert med funksjonssvikt. I 2017 ble det vurdert en gjenstående levetid på fem år, og disse tingene må oppgraderes.

● Vinduer og ytterdører er vurdert til en tiltaksgrad med betydelig funksjonssvikt. De fleste vinduer og ytterdører var forbi sin tekniske levetid da rapporten ble skrevet. Vinduene fremstår i dårlig forfatning, mange kan ikke åpnes og bærer preg av forfall.

● Toalettfasilitetene oppleves særlig dårlige, og elever forteller at de kvier seg for å benytte dem. Dette blir rapportert på alle årstrinn år etter år. Det er kun båser på toalettene, med mulighet for å se inn både nedenfra og ovenfra og dermed lett å filme og ta bilder.

● Fuktproblemer i underetasjene i bygg B antyder problemer med drenering og fukt. FAU er svært bekymret for dette og at det skal være fuktproblemer som kan være helseskadelig.

● Istapp-dannelse fra takrenner utgjør en fare og må oppgraderes raskt. Renner og nedløp må skiftes ut.

● Skoleanlegget ivaretar ikke krav til universell utforming.