En barndom i Nydalen – En historie om dårlig byplanlegging og brutte løfter

1 år

Jeg begynner i barnehagen i bakgården her jeg bor. Jeg blir kjent med mange barn som bor i området.

3 år

Jeg elsker å grave i jorden etter insekter. Kameratene mine og jeg lager hotell for insektene med gress og kvister. Men det er trangt ute, vi må ofte gå på tur slik at det skal bli plass til alle barnehagebarna.

4 år

De to bestevennene mine flytter. Det tar lang tid før jeg finner noen nye å leke med. Også disse flytter etter hvert. Før jeg begynner på skolen skal 15 gode venner flytte fra meg og Nydalen. De sier de skal flytte til et sted som er grønnere og at de skal få større rom.

5 år

Hele barnehagen blir asfaltert og gummibelagt. De voksne sier at det er fordi det er trangt her og at vi barna tråkker ned gresset. Men jeg leker fortsatt med insekter og planter, jeg bare graver et hull under gjerdet og plukker blomster utenfor.

6 år

Jeg begynner på skolen, men kommunen har glemt å bygge skole for oss barna i Nydalen. Vi må derfor begynne på en skole som det tar 30 minutter å gå til. På veien ser vi mange heisekraner, det er spennende, men det er skummelt når lastebilene fra byggeplassene rygger rett ut der jeg skal gå.

7 år

Endelig begynner jeg i 2. klasse på Fernanda Nissen Skole i Nydalen. Skolegården her er veldig trang og en av de minste i Norge. Kommunen hadde glemt at vi trenger plass for å leke. Her er det bare asfalt og gummi og ingen insekter eller blomster.

I noen friminutt må vi gå inn. De skal sprenge på byggefeltet ved siden av. Det bråker veldig og det kommer masse støv. På skoleveien må jeg krysse veier med veldig mange biler. Vi skulle egentlig fått en bro, men politiet som har kontor her ville ikke det.

8 år

Før jeg begynner i 3. slutter fem av guttene i klassen min. I de andre klassene slutter det også mange barn. Hvorfor flytter de fra Nydalen? Vi blir en parallell mindre, og jeg må derfor få nye klassekamerater igjen.

I natt gikk brannalarmen hjemme hos oss. Det gjør den flere ganger i året. Lyden er kjempehøy og skummel, og jeg må løpe ut i pysjen. Det er kaldt. Det var heldigvis falsk alarm denne gangen også.

Blokkene her står så tett at alle må ut selv om alarmen går i en annen blokk. De som bestemmer i Oslo har sagt at Nydalen skal være et sted med veldig mange tette og høye hus. Det tar lang tid før jeg sovner.

9 år

På fritiden er det lite å finne på. I bakgårdene står det skilt med «ballspill forbudt», «ikke luft hunden her» og «skating forbudt». Jeg og en venn har funnet en spennende plass å bygge hytte – langs jernbanelinja. Da de voksne oppdager det, sier de at vi ikke får lov til å leke der.

10 år

I friminuttene på skolen er det kjedelig. Siden skolegården er så liten, må klassene dele på hvilken dag de får ha fotballbanen og lekestativene. I noen friminutt får vi bare lov til å være på en liten del av asfalten, da blir det ofte dytting. I timene etterpå er vi fortsatt urolige.

11 år

Jeg har funnet en hemmelig plass å treffe venner- bak rulletrappen på butikken. Skulle ønske jeg kunne ha truffet venner et annet sted. De som er sjefer i Nydalen foreslo en gang å bygge sykkelcrossbane på parkeringsplassen, men det har de visst helt glemt.

Kommunen har spurt om hvordan vi vil ha det i Nydalen. Jeg har sendt inn tegninger til min drømmepark flere ganger, men ingenting skjer. De voksne sier at det kanskje kommer en park i Nydalen om 3-4 år, men da går jeg på videregående.

12 år

Neste år skal jeg begynne på ungdomsskolen, men hvilken skole? Kommunen har glemt at vi som bor i Nydalen trenger ungdomsskole. De har sagt at vi skal gå ett år på en skole og to år på en annen skole.

Vi i klassen har dermed gått på fire forskjellige skoler før vi er ferdige med ungdomsskolen. Det er dumt. Men, det er de voksne som vet hva som er best for oss barna som bestemmer, også i Nydalen.