Rune viser super-pantemaskinen hos Obs Haugenstua. Flaskepant er en norsk kjempesuksess, men i Sør-Europa avvises ordningen

I store EU-land-kjemper drikkevarebransjen mot en panteordning for plastflasker som ville fått slutt på forsøplingen. EU har satt høye mål for gjenvinning av engangsplast.

Av én grunn: Vi bruker enorme mengder plastemballasje og er på stø kurs til å bruke enda mye mer. Når chipsposen, osteplasten eller handleposen blir søppel, er det et problem som det er dyrt å bli kvitt på en ordentlig måte.

• Les også: Margit på Torshov er opptatt av hvor plastavfall havner. Kan vi bare bli flinkere til å sortere? Eller er problemet mye, mye større?

Mesteparten blir ikke gjenvunnet

I motsetning til hva mange tror blir ikke mesteparten av plastemballasjen folk kaster gjenvunnet. Det som ikke blir resirkulert havner i forbrenningsovner, på fyllinger, i elver eller i havet.

Innen 2030 skal 55 prosent av plastemballasjen i EU gjenvinnes. Det er et stykke fram.

I 2020 ble 38 prosent av dette avfallet resirkulert i EU-området. Offisielt. Men ingen vet sikkert, og kritikere tror tallet er blåst opp.

Her hjemme vet heller ingen hvor mye plastemballasje som er på markedet.

Men Plastretur, som håndterer plastavfallet fra de store dagligvareprodusentene i Norge, rapporterte at drøyt 25 prosent av all engangsplast fra deres medlemmer til husholdningene ble resirkulert i fjor.

Studier anslår at 11 millioner tonn plastavfall dumpes i havet hvert år. Uten drastiske tiltak kan det være dobbelt så mye innen 2030.

Norden gikk foran

Flaskepant ble innført i Sverige i 1984. De nordiske landene fulgte etter Norge i 1999. Danmark, Tyskland, Nederland og Kroatia kom på starten av 2000-tallet.

Men mellom 2006 og 2021 ble bare ett nytt land medlem av panteklubben: Litauen.

Nå er det imidlertid ny bevegelse. I fjor startet slike system i Slovakia, Latvia og Malta.

Seks andre land sier de skal ha panteordning for engangsflasker innen utgangen av 2025: Portugal, Romania, Irland, Ungarn, Storbritannia og Østerrike.

Men tre store og varme land med enormt forbruk av vann på plastflasker, holder fremdeles igjen: Spania, Frankrike og Italia.

Et radikalt grep

Det har ikke manglet på besøk fra utlandet til Infinitum, det norske selskapet som drifter den norske panteordningen.

Fra hele verden kommer delegasjoner til anlegget på Fetsund i Viken for å lære hvordan Norge klarer å samle inn og resirkulere nær 99 prosent av alle plastflaskene som blir solgt i landet.

En bidragsyter til dette er Rune Sivertsen på Obs Haugenstua. Han er varehussjef for den butikken som tar i mot mest pant i Oslo. Og nest mest i Norge. I fjor ble de bare slått av OBS Lillestrøm.

Beliggenhet og aktiv markedsføring er årsakene. Og investering i en super-pantemaskin. I denne kan man helle over 100 bokser og flasker på en gang. Det er opptil fem ganger raskere enn en vanlig panteautomat.

Sivertsen sier han registrerer at det kommer folk fra andre steder i byen for å pante.

— Noen ganger kommer det kunder med varebiler eller hengere med pant. Idrettslag, foreninger, borettslag og store firmaer kommer hit for å pante, sier han.

Mye rart i pantemaskinen

Maskinen var en dyr investering. Han vil ikke si hvor mye den kostet, men han regner med investeringen vil lønne seg etter ett og et halvt år.

Dette på grunn av at de får en andel av panteinntektene og at de tiltrekker seg flere kunder.

Varehussjefen forteller at de registrerte 5,8 milloner panteenheter i 2022, en økning fra 3.1 millioner året før.

De fyller to 40 fots konteinere med komprimerte flasker og bokser i løpet av en uke. Alt leveres til Infinitums anlegg på Fetsund.

Infinitum, med hovedkontor på Skøyen, tidligere Norsk Resirk AS, er etablert av drikkevareprodusentene og dagligvarekjedene i Norge for å drive innsamling og resirkulering av drikkevareflasker og -bokser.

Den dagen VårtOslo var på besøk, var to av tre pantemaskiner ute av drift. Årsaken til dette er ofte at det havner andre gjenstander enn det som maskinene er laget for.

Bedriftene som bruker plast til å pakke inn produktene sine skulle betale for avfallet. I stedet er det oslofolk som får regningen

For ikke alle er like flinke til å sortere som de skal. Majoriteten leverer rengjorte flasker og bokser, men bare en dårlig kunde en dag kan gjøre at maskinen settes ut av drift.

— Vi finner mye rart. Det er mye griseri. Eksempelvis kan vi finne bleier med bæsj i. Jeg hørte at de på Lillestrøm fant de en BH og en g-streng i maskinen, så det må ha vært et bra nach-spiel. Av og til setter det seg fast, og da stopper maskinen, forteller Sivertsen.

Varehussjefen benytter anledningen til å skryte av avfallshåndtering deres.

— Vi har under 10 prosent restavfall. Dette skyldes et godt system for grundig kildesortering av papp, papir, forskjellige typer plast, trevirke, elektronikk og metall.

Panteavgift siden 90-tallet

Hemmeligheten bak det norske pante-eventyret er tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen, sier Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Selg gjerne plastflasker, sa Berntsen til dagligvarehandelen og produsentene i Norge da han var i regjering på 90-tallet. Men om flaskene ikke blir samlet inn, må bransjen betale en avgift.

Om mer enn 95 prosent blir samlet inn, blir avgiften null. Det er det geniale som ingen har gjort før eller siden, mener Maldum: Det koster skjorta å bruke plastemballasje på drikkevarene.

Men jo flinkere næringslivet er, dess lavere blir miljøavgiften. Nå er den 3,91 kroner per flaske. Eller på over 100 000 kroner per tonn plast - hvis produsentene ikke samler inn.

6,6 millioner flasker per dag

Men det gjør de. Siden 2012 har drikkevarebransjens avgift vært null.

Og fordi det er pant på flaskene - to kroner for en vanlig brusflaske - har den tomme colaflasken en verdi, også for forbrukerne.

— De aller fleste panter. Sitter du i en park og ikke gidder, så setter du flaska ved siden av søppeldunken, og så kommer noen og plukker den opp, sier Maldum.

Mange av de pantede flaskene ender til slutt opp på Infinitums anlegg på Fetsund nord for Oslo.

Lastebiler lever tomgods til fabrikken, som kjører døgndrift. Inne i lokalene mates flasker og bokser inn i et avansert system. Infinitums tre anlegg i Narvik, Trondheim og Fetsund håndterer 6,6 millioner flasker og bokser i døgnet.

Næringslivet ble pålagt å fikse problemet, og det har de gjort – uten kostnad for staten eller for forbrukeren som panter. Maldum mener det er fullt mulig å se for seg et slikt norsk system i en europeisk sammenheng.

— Berntsen var en industrimann og visste at industrien er flink til å tenke ut løsninger. Politikernes rolle er å peke ut kursen. Vi mangler det i dag.

— Hva hadde effekten vært hvis Hellas, Italia, Spania, Portugal hadde fått til et sånt system? Det hadde betydd enormt mye. Vi hadde fått bort alle plastflaskene fra havet. Vi hadde stengt krana for forsøpling av plastflasker, sier Infinitum-sjefen.

Slutt på forsøpling

Land med tilsvarende pantesystem som i Norge samler i gjennomsnitt over 80 prosent av plastflaskene, mot 58 prosent generelt i Europa, viste en rapport fra revisjonsretten i EU i 2020.

Studier fra Europa og andre verdensdeler viser at effektive pantesystemer kan begrense forsøpling med 70 til 80 prosent.

Entusiastiske gjester fra Spania, England og Italia ser den norske suksessen og vil gjerne innføre et system etter modell fra Norge. Men så stopper det gjerne opp, ifølge Infinitum-sjefen.

Han forteller hva som skjedde etter at en spansk delegasjon kom på besøk i 2013.

— Spanjolene var veldig engasjerte. Men hjemme i Barcelona igjen, ble de skjøvet ut på sidelinjen. Det fins folk som tjener mye penger på søppel. Disse bør man ikke legge seg ut med, sier Maldum.

Forurenser vil ikke betale

Det norske pantesystemet bygger på krav til næringslivet: De som velger å selge drikkevarer i plastemballasje, skal betale det som kreves for at avfallet ikke ender i naturen eller i havet, men blir samlet inn og resirkulert. Utvidet produsentansvar, kalles dette.

Det koster å sette opp panteautomater overalt og å besørge henting og gjenvinning. Før ordningen virkelig tok av og bransjen nådde 95-prosent-grensen, kostet den “skjorta”.

Snart blir pantesystemer som dette likevel påbudt i EU. Innen 2025 skal 77 prosent av flaskene bli samlet inn separat. Fra 2030 skal det være minst 30 prosent resirkulert plast i alle plastflasker.

Men produsentene og drikkevarebransjen i Spania og Italia vil ikke ha den norske pantemodellen. Det trengs ikke, hevder de. Spania samlet inn 71 prosent av plastflaskene i 2021, ifølge returselskapet Ecoembes, som blant andre har Coca-Cola som medlem.

Noen eksperter tviler riktignok på dette tallet. I Italia mener returselskapet Coripet at de får tak i 64 prosent av flaskene etter bruk.

Det er et stykke unna EUs krav om 77 prosent, men kanskje innenfor rekkevidde. Spanske og italienske forbrukere kan likevel spørre hvorfor de skal nøye seg med 77 prosent resirkulering når Norge har 99?