DEBATT
Jeg gleder meg til pandemien er over. Det blir deilig med litt liv og rør igjen. Ikke minst på Øyafestivalen, mener Thov Midtsund Nordbø.
Illustrasjonsfoto: NRK P3
– Jeg skjønner at enkelte kan synes Øyafestivalen er en pest og plage. Men for meg er støyen fra Tøyen et høydepunkt på tampen av sommeren
Det er pussig at Robert Sørensen tillater seg å snakke på vegne av en hel bydel når han ber Oslo kommune flytte Øyafestivalen fra Tøyenparken til Hellerudsletta.
Misforstå meg rett. Jeg tror mange støtter hans synspunkter. Men langt fra alle. Og det er flere grunner til det.
Først og fremst er Gamle Oslo en relativt ung bydel med aldersgjennomsnitt på 33,4 år. Det er med andre ord en salig blanding av barn, ungdom, unge voksne, barnefamilier og godt voksne mennesker som bor og lever i nærheten av Tøyenparken. Det betyr ikke at Robert, som trolig tilhører sistnevnte kategori, ikke skal få ytre seg om Øyafestivalen eller kommunes forvaltning av vårt nærområde. Tvert imot.
Det vekker motstand i meg
Personlig mener jeg at han har noen poenger når han skriver om flytting av Munch-museet og «den stygge parkeringsplassen». Det som derimot provoserer meg med hans innlegg er at han bruker sine naboer, herunder meg, til inntekt for alle sine meninger.
Som en slags selvutnevnt meningsbærer for hele bydelsbefolkningen surmuler han over at det ikke er fred og ro alle dager i året. Når det attpåtil videreformidles til avisa - og selveste byrådslederen - vekker det motstand i meg. Gamle Oslo er ikke en homogen bydel der alle mener og tenker det samme.
Så til poenget mitt. Jeg skjønner at enkelte kan synes at Øyafestivalen er en pest og plage. Ikke minst for skiftarbeidere som får redusert nattesøvn. Men for meg, og sannsynligvis en del andre, er støyen fra Tøyen andre helga i august et høydepunkt på tampen av sommeren. Noe som gjør det ekstra stas å bo på her.
En ressurs for bydelen
Norges beste festival utenfor stuevinduet – tenk det. Robert skriver at han ikke er så glad i bassen som dundrer helt til Akerselva. Det er jeg. Enten det er som publikummer, eller som bakgrunnsstøy de dagene jeg noe slukøret har innsett at jeg ikke kan ta meg råd til festivalpass. Og der har kanskje Robert et poeng. Det koster å hygge seg på Øyafestivalen. Det er med andre ord ikke et tilbud for alle.
I motsetning til Robert som vil flytte Øyafestivalen til Hellerudsletta, vil jeg heller oppfordre Raymond Johansen til å legge til rette for at ungdommer i bydelen får mulighet til å oppleve dette kulturtilbudet, uten at det koster skjorta. Kanskje man til og med skal se festivalen som en potensiell ressurs på andre måter. Hva med å opprette sommerjobber i forbindelse med organisering av festivalen? Mange ungdommer på Tøyen etterspør flere sommerjobber.
Blir deilig med liv og røre
Jeg gleder meg til pandemien er over. Det blir deilig med litt liv og rør igjen. I likhet med mange andre naboer bruker jeg Tøyenparken ofte. 48 av 52 uker i året kan den brukes til akkurat hva man vil. For et par uker siden kjøpte jeg billett til Øya. Det til tross for at Robert ikke mener at festivalen er noe for oss som bor her.
Jeg har for øvrig tenkt å se Musti og Tøyen Holding spille på festivalen. To artister med base på Tøyen, som startet karrierene et steinkast unna hovedscenen. Og så skal jeg se Auroa og Nick Cave, da. En ting kan jeg og Robert være enige om; de skriver gode tekster.