DEBATT

Å stenge gater på Grønland skaper ikke i seg selv byliv, mener skribenten.
Å stenge gater på Grønland skaper ikke i seg selv byliv, mener skribenten.

– Jeg ønsker meg et Innovasjonsdistrikt Grønland

De siste dagenes debatter om å stenge Grønland for biler er interessant. Den viser med full tyngde hvorfor vi er nødt til å tenke nytt rundt offentlig sektor i byutviklingen. Det handler om penger.

Publisert Sist oppdatert

Verden går gjennom den verste økonomiske krisen på kanskje hundre år, men vi har ikke ennå merket den hele og fulle effekten av den. Det er på makronivået. Ned på mikronivået handler det om jobber, og møteplasser. Begge deler er viktig for Grønland.

Akkurat nå har serveringsstedene og butikkene på Grønland fullt opp med å få tilbake tapte inntekter fra vårenes nedstengning. Det er ikke lett, fordi smittevernreglene gjelder fortsatt.

Jeg må berømme MDG for sine ideer. Det er en herlig naivitet i dette, som vi absolutt trenger i den politiske debatten. Utfordringen er realiseringen av ideene. Akkurat nå når vi skal gjenoppbygge samfunnet trenger vi derimot ideer som er gjennomførbare og som ikke i realiteten bidrar til det motsatte.

Kan skape døde gater

Å stenge gater uten å ha løsningene for innholdet – eller planene og økonomien til å gjennomføre dem – kan bidra til det motsatte: Døde gater. Når vi alle ønsker byliv og grønne, levende gater, må det investeres. Med penger.

Alle aktiviteter og prosjekter etatene i Oslo kommune skal gjennomføre handler også om penger. Det må tilstrekkelige budsjetter til og tilstrekkelige bevilgninger. Og så er det planene og strategiene, da. Strategi handler om i all enkelhet om å finne ut hvor du er, hvor du vil gå, og så hvordan du skal komme dit. Noen smarte folk har sagt at til det siste punktet handler det også om i realiteten å si: «Hvor mye penger har du?»

Ulike aktører bør gå sammen for å skape et Grønland med byliv og nye arbeidsplasser, mener skribenten.
Ulike aktører bør gå sammen for å skape et Grønland med byliv og nye arbeidsplasser, mener skribenten.

Trenger nye jobber

Denne uken kom en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Jeg har ikke rukket å lese den, men ett av områdene den peker på er sosialt entreprenørskap, som en løsning for økt innovasjon og økt sysselsetting. For det er nettopp økt sysselsetting vi nå virkelig må jobbe med.

Jobber gir skatteinntekter, men alle jobbene kan ikke skje i det offentlige. Vi trenger jobber som gir skatteinntekter til fellesskapet, og disse jobbene skjer i næringslivet.

Så hvorfor trekker jeg så inn dette med sosial innovasjon og entreprenørskap her? Fordi når Grønland skal utvikles og gater skal fylles med liv er det offentlige nødt til å tenke nytt, involvere nytt og å få med både de som bor, jobber og vil investere der.

Se på Kolstadgata

Grønland er unikt, men har nok av utfordringer. Å sommerstenge nå uten en løsning vil bare gi aktørene en økt byrde.

Ta en kikk på den stengte Kolstadgata på Tøyen. Der har det ikke skjedd så mye siden gata ble stengt i fjor, på tross av at det er et rikt gründermiljø og aktivt nabolag. Fordi kommunen ikke har satt av penger til det. Det er kanskje heller ikke kommunens oppgave å skape bylivet selv, men er det åpnet opp for at andre kan gjøre det?

Det finnes en rekke sosiale entreprenører og andre som i utgangspunktet kunne bidratt i å skape møteplasser, byliv, jobber og smarte løsninger på Grønland. Det finnes lokale trivselsverter, hagedyrkere, jobbutviklere, kaffebrennere og klesdesignere. Mange kunne vært involvert for Grønland, og enkelte er allerede i full gang, spesielt for lokale sommerjobber. Men, de må også ha forutsigbarhet for å kunne planlegge sin virksomhet.

Innovasjonsdistrikt Grønland

Jeg har ofte tatt til orde for at 1 + 1 = 3. Det er også noe jeg mener er viktig for Grønland. Det er en rekke eiendomsaktører som aktivt ønsker å bidra til å skape et bedre Grønland på Grønlands premisser. Byliv er definitivt også noe de er opptatt av. Men, da må det først lages en plan.

Oslo Kommune har en Campus-strategi for innovasjonsdistrikter. Grønland er ikke med der. Samtidig flytter Høgskolen Kristiania hele sin kunst- og kulturutdanning til Urtekvartalet neste sommer. Samspillsmulighetene for innovasjon er de beste på Grønland, fordi det er nok av problemer å ta av. Eiendomsaktører i bøtter og spann er også ivrige på å investere solid på Grønland, så det finnes penger.

Jeg tar til orde for å etablere Innovasjonsdistrikt Grønland, som et stort samarbeid mellom det offentlige og private for et enda bedre fremtidig og bærekraftig Grønland. Økonomi (les: penger) er grunnleggende for bærekraftige løsninger. De to andre pilarene er miljø og mennesker.

Men først må vi lage en plan. Det kan jo politikerne gå foran og gjøre.