Kjersti Fullu utenfor inngangsdøra til Klostergata 6, den eneste utgangsdøra som vender inn mot Klosterenga park. Borettslaget mener at verdien av tomta som kommunen vil overta er satt uverdig lavt.
Kjersti Fullu utenfor inngangsdøra til Klostergata 6, den eneste utgangsdøra som vender inn mot Klosterenga park. Borettslaget mener at verdien av tomta som kommunen vil overta er satt uverdig lavt.

Naboene til Klosterenga skulpturpark føler seg tråkka på av Oslo kommune. – Jeg blir trist

Beboerne i Klostergata 6 på Galgeberg må gi fra seg utearealet sitt i forbindelse med oppgraderingen av Klosterenga skulpturpark. I motytelse blir borettslaget tilbudt småpenger. Nå vil flere flytte.

Publisert

Det 157 kvadratmeter store utearealet til borettslaget i Klostergata 6 blir i dag brukt til parkering, inn- og utgang, varelevering og søppelhenting. Men nå blir området deres regulert til park. Det skjer i forbindelse med at Klosterenga park blir oppjustert.

Så langt, så vel. Det som ikke er så greit, er at tilbudet fra eiendoms- og byfornyelsesetaten om kompensasjon er satt alt for lavt.

Føler seg tråkka på

— Vi føler oss skikkelig tråkka på, sier beboer, og tidligere styremedlem i borettslaget, Kjersti Fullu (59). Hun har bodd i leiligheten i Gamlebyen siden 2005. Bygården er fra 1880-årene og trenger stadig noen oppjusteringer.

Beboerne er blant annet engstelige for at håndverkere ikke får tilgang til å parkere nær gården og savner tilgang for brann- og sykebil. Men verst er det med parkeringsplassene deres, som fjernes.

Klostergata 6 eier området fra husveggen, og til den nærmeste gangveien i parken. Når også dette området blir regulert til park, mister beboerne parkeringsmulighetene de har i dag.
Klostergata 6 eier området fra husveggen, og til den nærmeste gangveien i parken. Når også dette området blir regulert til park, mister beboerne parkeringsmulighetene de har i dag.

Blir trist

Mange av beboerne i borettslaget sier nå at de ønsker å flytte.

– Det er krevende og dyrt å finne en annen parkeringsplass som erstatning, og de fleste gateparkeringsplassene i området er fjernet eller leies ut til et bildelingsfirma. Jeg blir trist av å tenke på det. Dette er folk som av forskjellige årsaker er avhengige av bilen. Jeg forstår at luften blir bedre med færre biler, men byen består ikke bare av unge funksjonsfriske mennesker på sparkesykkel, sier Fullu.

Hun regner med at verdien på en parkeringsplass i området ligger på rundt 200 000 kroner. Fullu understreker at det ikke er oppjusteringen av Klosterenga park de er imot.

Kan gå til domstolen

Om borettslaget og kommunen ikke blir enige om erstatningssummen, vil saken ende i retten, som da vil avgjøre om kommunen har rett til å ekspropriere.

– Oslo kommune har vært firkantete og vanskelige å samarbeide med. Vi føler at de ikke har lyttet til argumentene våre. De har møtt oss med at det vi har i Gamlebyen ikke er mye verdt, men tomta er faktisk mye verdt for oss. Vi har engasjert en advokat for å stille sterkere i kampen mot dem. Når den samme etaten setter en prislapp på 280 000 kr for en kvadratmeter fortau på Grünerløkka, henger ikke dette sammen, sier Fullu.

Står langt fra hverandre

Partene står tilsynelatende et stykke fra hverandre. Kommunikasjonssjef Lena Nesset i eiendoms- og byfornyelsesetaten legger fram saken slik, sett fra etatens side.

— Det pågår et arbeid med å oppgradere Klosterenga park med blant annet gang- og sykkelvei. Skulpturparken skal fullføres og Hovinbekken skal åpnes opp og renne gjennom parken, slik det vedtatt i bystyret.

— I arbeidet med å realisere planen ønsker kommunen å erverve arealer fra flere grunneiere i området for å sikre den grønne lungen for både dagens og fremtidige generasjoner. Vi bistår i arbeidet med å erverve grunn, og i den forbindelse har vi dialog om erverv av 157 kvadratmeter fra eierne av Klostergata 6, sier hun.

Klosterenga park og åpningen av Hovinbekken er et omfattende arbeid.
Klosterenga park og åpningen av Hovinbekken er et omfattende arbeid.

Mener arealet verdsettes lavt

Nesset hevder arealet kommunen ønsker å ta over har vært regulert til park siden 1977. En mindre del har vært regulert til fortau og gang- og sykkelvei siden 1989. Dagens regulering er altså en videreføring av tidligere regulering.

— Reguleringsformålene innebærer at annen utnyttelse av arealet ikke er lovlig.

Når det gjelder størrelsen på kompensasjonen kommunen tilbyr bygger denne bl.a. på tidligere rettspraksis i følge etaten. Kompensasjonen vi har tilbudt på 10.000 kroner er i tråd med hva som tidligere er blitt tilbudt i tilsvarende tilfeller der arealer er blitt regulert til park/friområde eller fortau/gang- og sykkelvei, sier hun om hvordan kommunen har kommet fram til erstatningssummen.

Borettslagets advokat er uenig i kommunens syn på regulering. Han har funnet et reguleringskart fra 1984, som viser at arealet da var regulert til parkeringsplasser. Flyfoto fra 1970-tallet viser praksis med parkering langs husveggen, ut mot parken.

Ekspropriasjon

— Vi ønsker alltid å inngå frivillige avtaler med grunneier i en slik prosess og jobber for å få det til, men det er dessverre ikke alltid vi kommer til enighet, forklarer Nesset.

Dersom partene ikke blir enige, kan det bli aktuelt med ekspropriasjon for å gjennomføre tiltaket. Ekspropriasjon skjer når du ufrivillig må avstå hele eller deler av eiendommen. Vanligvis er det byrådet i Oslo som vedtar ekspropriasjon.

Da blir det domstolen som avgjør både om kommunen har rett til å overta arealet og størrelsen på erstatningen.

Beboerne er positive til parken

— At Hovinbekken skal åpnes gjennom Klosterenga park er vi positive til. Men vi syntes bekken var lagt for nærme utgangsdøra i den første plantegningen, og det lyttet vann- og avløpsetaten til. Bekkeløpet er i den siste planen flyttet lengre ut i parken. Vi har hatt tilfeller der overvannet fra gata her har rent inn i bakgården. Det håper vi å slippe nå som overvannet skal føres til bekken, sier Fullu.

Hun er ellers glad i parken og synes den fungerer som et stor felles hage for alle som bor i strøket. — Mange har små leiligheter uten veranda og bakgårder som er mørke og små.

Parken er en mye brukt møteplass for barn, unge og voksne. Fullu føler ikke at den på noe tidspunkt av døgnet er utrygg.

— I motsetning til å sitte i hver vår hage med høye hekker rundt, møtes vi, og blir kjent med naboene ute i parken, sier hun.

Powered by Labrador CMS