– Hei Hanna og Lan, åpner dere hundepark midt i et boligområde?

Vi er heldige som har et byråd som bryr seg også om Oslos firbeinte. Og vi er mange hundeeiere som er opptatt av å gi hundene våre et best mulig liv og at de i blant får strekke på beina i frihet, gjerne i lek med artsfrender. Mange ble derfor glade da byrådet vedtok å etablere flere friområder for hund i Oslo.

En morgentur i mars, på vei forbi den ubrukte nabotomta i krysset Schweigaards gate og St. Halvards gate i Gamlebyen, ser jeg en gruppe smilende mennesker stå samlet, en i arbeidsklær, en annen tar bilder av gruppa. Dette er tomta alle mine vinduer vender ut mot, og overraskelsen er stor når jeg får høre at her skal det etableres offentlig hundepark, allerede før sommeren. Jeg blir stående og måpe.

• Les også: Dagfinn Nordbøs 9 gode grunner til å abonnere på VårtOslo
  

– Dere bor jo i en by, sier en av etatens utsendte, når jeg stiller meg uforstående til plasseringen, en tomt vi naboer i Schweigaards gate 94, 96 og 99 har vinduer rett ut mot.

Midt i rød-gul støysone

Vi mener at vi allerede tar vår andel av kostnadene ved å bo i en by. Vi bor i et veikryss som er en gjennomfartsåre for trafikk, der bussene 37, 100 og 110 kjører med totalt opptil 30 passeringer i timen, tungtrafikk som skaper rystninger i boligene våre, toget på den andre siden av bygget og rushtidstrafikk hver morgen og ettermiddag.

Det er allerede begrenset hvor ofte vi kan åpne vinduene for å lufte, og bare et fåtall av oss har vinduer ut mot bakgården. Dette aksepterte vi ved å kjøpe bolig her. Men en offentlig hundepark 14 meter unna boligene våre i tillegg?

Overraskelsen blir enda større når jeg hører at det ikke finnes skriftlige retningslinjer for hvor nært naboer hundeparker kan legges, det finnes ingen regel om at samlet støybelastning for naboer skal tas hensyn til.

Jeg sender bymiljøetaten dokumentasjon på at dette veikrysset allerede er erklært rød-gul støysone og spør om etaten har foretatt støymålinger før de vedtok å legge hundepark her? Svaret er nei. Etaten mener visst at det allerede er såpass med bråk og eksos her, at en hundepark ikke vil gjøre noen forskjell: «Med alt du skildrer av støykilder vil jeg, litt upresist riktignok, hevde at noen hunder som blir lufta morgen og kveld, vil bidra lite til det totale støybildet», får jeg høre i en epost.

Bjeffing til langt utpå kvelden

Som hundeeier er det trist og ubehagelig å være kritisk til et tilbud mange ønsker seg. Jeg har fulgt den betente striden rundt hundeparken i Stensparken, som for noen uker siden ble stengt etter to års nabokonflikt, da bydelsoverlegen fastslo at støybelastningen for de nærmeste naboene var for høy.

Fordi dette har vært den eneste inngjerdede hundeparken sentralt i Oslo, reiste folk dit fra fjern og nær, og det var bjeffing hele dagen til langt utpå kvelden, ifølge bydelen. Brukerne av parken har organisert seg for å forsvare parken sin, de har fått oppslag om saken i flere aviser og har klaget stengningsvedtaket inn for Fylkesmannen.

VårtOslo har dekket konflikten og skrevet at «interessen rundt hundeparkene tyder på at det er flere hundre hundeeiere rundt om i bydelene som venter på et sted i byen hvor hunden kan løpe fritt».

Jeg grubler på mangelen på nabohensyn

Etter ti år som hundeeier har jeg tilbragt en del tid i hundepark. Og når hunder møtes blir det bjeffing. De bjeffer når de er glade, de bjeffer når de er usikre, de bjeffer når de er frustrerte og de bjeffer når de leker. Noen ser ut til å bjeffe fordi de kjeder seg.

Og her inne hos meg, 14 meter unna den planlagte hundeparken, vil mine to hunder svare på denne bjeffingen fordi den er så nært innpå. Og dermed øke støybelastningen for mine naboer igjen. Er jeg hjemme kan jeg be dem være stille, det kan jeg ikke når jeg er på jobb.

Jeg har alt fått høre at de i blant bjeffer hjemme alene, opp mot en halvtimes tid. Det vil det bli mer av dersom hundeparken realiseres, og da blir også jeg og mine hunder en tilleggsplage for naboene.

Gjennom flere uker med hjemmekontor, hjemmepåske og utsikt rett ut til den aktuelle tomta, har jeg hatt altfor god tid til å gruble på mangelen på nabohensyn fra etatens side og på hvordan fremtiden vil arte seg for meg og de andre naboene dersom denne hundeparken åpnes.

Nabovarselet om den planlagte hundeparken kom i postkassene her, til de 28 leilighetene i Schweigaards gate 99, først i går – torsdag 16. april. Med siste frist for innspill mandag 20. april. Da vi spurte om forlenget frist, fikk vi nei. «Den som tier samtykker», er kanskje tanken?

Kom gjerne på befaring

Bymiljøetatens ansvarlige uttaler i en artikkel i VårtOslo, at mellom vårt bygg og det aktuelle arealet ligger en mur, at avstanden er «minst 30 meter», at «blokka sikkert har trelags vindu», og at de «tror lydene blir vanskelige å måle inne i en leilighet».

Men muren en drøy meter høy og vil ikke ha noen støydempende effekt. Vi har målt opp 14 meter fra våre vinduer til tomta og vet med sikkerhet at til tross for nye vinduer, hører vi både trafikken, toget og iblant bjeffing fra hunder som møtes på fortauet utmerket godt.

Dersom det faktisk er tvil, er etaten velkommen inn på befaring? «Et friområde for hund vil alltid føre til at mange blir glade og noen blir skuffa. Vi har ikke gjennomført støymålinger i området», skriver etaten.

En underskriftkampanje

Også i de to andre nabobyggene, Schweigaards gate 94 og 96, er folk bekymret for planene om offentlig hundepark i dette veikrysset. Vi har derfor startet en underskriftkampanje, der nærmeste naboer og noen støttespillere sier nei til hundepark. Flere har skrevet inn ønsker for alternativ bruk for tomta.

Miljøstasjon, kjøkkenhage for Gamlebyen skole og parsellhage er blant forslagene som har kommet inn. Drøye 30 av oss nærmeste naboer har undertegnet, i håp om at vår protest skal bli hørt.

Til sammenligning har underskriftkampanjen mot nedleggelse av hundeparken i St. Hanshaugen 1778 signaturer. Vi naboer er nå redde for at vi blir ofret og må leve med enda høyere støybelastning, fordi det har vært så høyt press på etat og politikere for å raskt få på plass en erstatning for den inngjerdede hundeparken de måtte legge ned.

Hanna og Lan, jeg håper dere leser

Bymiljøetaten har nå ansvar for plassering av hundepark etter vedtak fra byrådet. Dermed har våre lokalpolitikere i bydelsutvalget ikke mulighet til å stanse plasseringen, har jeg skjønt. Ballen ligger altså hos byrådene med ansvar for byutvikling og parker – Hanna Marcussen og Lan Marie Berg.

Jeg håper dere leser denne teksten, vurderer konflikten som fremdeles pågår rundt hundeparken i bydel St. Hanshaugen og tenker etter om det er rimelig å legge en offentlig hundepark i veikrysset her hvor vi bor. Selv om tanken er flere inngjerdede parker på sikt, håper jeg dere ser at støynivået i dette krysset alt er høyt nok.

Når jeg har fortalt venner at jeg har mistet nattesøvn over dette, har nok noen tenkt at bekymringen er litt overdreven. Flere tenker nok at det bare er å vente og se, det går vel an å prøve det ut?

En som umiddelbart forsto var leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen, Ingrid Randisdatter Fjellberg, som måtte ta avgjørelsen om å stenge tilbudet i Stensparken, og som i over to år har stått i konflikten mellom brukere og naboene.

«Jeg forstår godt at du er bekymret», skriver Fjellberg som svar på min epost. «Dette har vært en vanskelig sak for oss, hvor mange innbyggere opplever å miste et tilbud de har hatt stor glede av, og et unikt sosialt fellesskap. Lærdommen er at vi må være ekstra forsiktige neste gang vi oppretter en hundepark, slik at vi ikke går i samme fella igjen. Ut ifra det du skriver ser det ut som Gamle Oslo er i ferd med å gå i den fella, og det gagner jo ingen».

Hundene trenger boltreplass

Det er flott at Oslos politikere og bymiljøetaten vil tilrettelegge for at byens firbeinte skal få mer boltreplass. Men med vedtaket mente dere vel ikke å legge hundepark rett utenfor vinduene til der folk bor, i et allerede tungt trafikkert veikryss?

Selv lar jeg mine to løpe fritt i Oslomarka, men i sesongen det er båndtvang rusler jeg bort til et av de to offentlige friområdene som allerede finnes på Ekeberg eller i parken Ola Narr på Tøyen. Begge plassert langt fra nærmeste boligbygg.

Dette er ikke noen hyggelig tekst å skrive og det er nok frustrerende med vanskelige naboer som meg for hundeeiere, politikere og etatsansatte. Men jeg håper dere ser at det er for mye forlangt at vi nærmeste naboer også skal leve med bjeffing fra en over 100 kvadratmeter stor, offentlig hundepark, med åpningstid fra 07-22, i dette allerede tungt trafikkerte veikrysset.