- Håp for Kværnerbyen, Høyenhall, Etterstad og Kværnerhøyden

Aftenposten hadde 5. juni en flott artikkel om Nygaardsfabrikken og at det skjer en byutvikling mellom Etterstad og Høyenhall.

16. mai 2011 ble Alnastien offisielt åpnet av daværende byråd Bård Folke Fredriksen (H) og miljøminister Erik Solheim (SV). Komfortable gangakser langs en av Oslos tre elver har gitt rom for å utvikle og tilgjengeliggjøre ett av Oslo minst kjente sentrumsnære områder.

Clarence Jensen Eiendom har fått med Kroloftet til å dekke kulturformål i bydel Gamle Oslo, Fredensborg Bolig bygger to leilighetsbygg, og bymiljøetaten har fått parkområdene til å bli helt fantastiske. Summen av dette gjør Oslo bedre.

• Les også: Åtte måneder forsinket er trappen endelig på plass ved Sørenga bro

Bydel Gamle Oslo + bydel Østensjø = Sant <3

Jeg ledet nylig en byvandring fra Manglerud t-banestasjon i bydel Østensjø til Svartdalsparken. Det var med et par innledere som kan mye om industrihistorien langs Alnaelva. Drabant- og villabebyggelsen mellom Manglerud og byen er blitt skikkelig bra gjennom flere tiår.

Det er flere steder i Oslo som har flott villabebyggelse som tilbyr gangavstand til sentrum, og Høyenhall er virkelig et unikt boligområde i Tigerstaden. Selv om Høyenhallparken kan trenge en oppgradering av bymiljøetaten, kan lokale beboere velge mellom mange aktiviteter gjennom året. Hele lokaltilbudet toppes med skøyteis om vinteren og rockefestival om sommeren.

Høyenhall fremstår som et flott nabolag der det ligger pent plassert med utsikt over byen over Svartdalen. Og like ved parken er kulturhistorien ivaretatt ved at Louis Armstrong har spilt konsert der.

Fagerlitrappa er klar for oppgradering

Høyenhall er bundet sammen med 127 trinn med Fagerlitrappa som går nordvestover, og som ender ved elva Alna. Da driften på Kværner brug ble lagt ned i 1999, tok det seks år før Kvænerbyen ble vedtatt i bystyret.

Nå bor det snart 4.000 mennesker der, og området utenfor selve Kværnerbyen har noen kvaliteter som få vet om. Høyenhall kan fremstå som et nabolag som er rettet mot Manglerud, mens kulturlivet i byen kommer nå nærmere mellom Fagerlitrappa og Svartdalsparken. Fagerlitrappa må oppgraderes teknisk de neste årene.

Industri til bolig og kultur

Artikkelen i Aftenposten omtalte Kroloftet som noe av det mest spennende som skjer i Oslo akkurat nå. Det gamle industriområdet Nyaard har allerede et av de fineste turområdene på plass.

I 1922 ble Alnaelva lagt i rør gjennom Gamlebyen opp til Kværnerdalen. Hver gang det bygges ut på strekningen fremover, skal det legges til rette for at Alnaelva skal opp i dagen igjen.

Og akkurat på Kværnerhøyden er der Alnaelva har det flotteste strekket med fossefall, gangbroer som er klistret inn mot fjellsiden og en vakker hengebro som leder en videre til Svartdalsparken som er fem mål stor. Området er sammen med Kjærlighetsstien på Thune et sted som er så naturskjønt at man nesten ikke kan tro at det ligger i indre by.

Alnaelva må bli ren og åpnes helt opp

Selv om det skjer mye bra i bydel Gamle Oslo, er det ingen klar tidshorisont på når elva skal komme ut i Middelalderparken. Og i dag renner elva i rør til den møter Oslofjorden mellom Grønlikaia og Kongshavn.

Området fra Fagerlitrappa og ned Svartdalsparken er et også av de aller beste turområdene i Oslo. På vandringen fra Høyenhall til Kværnerbyen, var vi en stor gjeng som fikk full omvisning på byggeplassen til Kroloftet. Arkitekt Marius Bjørge, som har tegnet boligprosjektet Kværnerhøyden, har en plan i området om å skape et unikt sted i Oslo.

Industrihistorien er en ressurs

Området fra Kværnerhøyden til Kværnerbyen har flere større eiendommer som er klare for å bli transformert til boliger. Når nå Kværnerhøyden går foran og skaper nye leiligheter, er dette en bra start.

Det har de siste ti årene vært en kultursatsing i området fra blant andre OBOS som har gått sånn passe, men Kroloftet blir en så omfattende satsing at det vil løfte Høyenhall, Etterstad, Galgeberg og Kværnerbyen.

Industrihistorien er en stor ressurs for å skape et narrativ om hva vannkraft kan gjøre med et område. På Kværnerhøyden får man både flotte leiligheter, og den gode rustikken gamle teglverksbygninger gir. Og siden trolig 19 av 20 innbyggere i Oslo trolig aldri har vært der, er det godt med drivere som kan være med å tilgjengeliggjøre området for hele byens befolkning.

Oppfordring til politikerne

I planen for Hovinbyen er alt på stell helt ned til Bryn stasjon, men det er langt frem i tid at det blir et godt bomiljø. Byutviklingskomiteen i bydel Gamle Oslo, og byutviklingsutvalget i Rådhuset bør gjøre tre ting før jul.

Det første er å ta T-banen til Manglerud, befare Høyenhallparken, gå ned Fagerlitrappa, og nyte gåturen fra Kværnerhøyden og ned til Kværnerbyen. Det andre er å eskalere tempoet i åpningen av elva Alna og stille høyere krav til at elva blir ren hele året.

Det tredje er å se hvordan Etterstad, Høyenhall, Kværnerhøyden, Galgeberg og Kværnerbyen kan få et løft på uteområdene helt ned til Bjørvika. Flere gode tiltak vil gjøre dette til et av de beste stedene å bo i Oslo by.

Sentralt er oppdaterte gateløp, flere små møteplasser i utområdene, mere kunst, belysning, og sammen med nabolaget, velforeninger, eiendomsutviklere og frivilligheten gjøre hele området til et bedre sted i indre by.

Samspillet mellom kommunal planlegging, en eiendomsbesitter som ønsker å skape god bokvalitet for alle som flytter dit, og å legge Kroloftet til Kværnerhøyden fremstår som et byutviklingsprosjekt som kan bli en referanse for god byutvikling i indre by.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.