Litteraturhuset i Oslo står på randen. Kan måtte stenge dørene for godt

Litteraturhuset jobber nå med å sende ut permitteringsvarsler. – Permitteringene føles veldig dramatiske og vonde, fordi vi har en svært hardtarbeidende stab.

– Skulle Litteraturhuset falle, vil det ikke bare ramme oss, men også gi ringvirkninger til et helt økosystem av forfattere, lydteknikere, illustratører, musikere og fortellere, som jobber for oss, forteller Susanne Kaluza.

På et vanlig år blir over 400 forfattere honorert for arbeid på deres scene.

Den daglige lederen for kulturinstitusjonen vil rydde i noen misforståelser knyttet til økonomien til Litteraturhuset. – Vi har ingen eiere og heller ikke noe kommersielt formål. Vi er en uavhengig stiftelse. Så lenge vi ikke bruker mer penger enn vi har, er styret fornøyd.

• Les også: Gjestene slår ring om Last Train i Universitetsgata

Jobbet som noen folkehelter

Ifølge Kaluza slet Litteraturhuset allerede med minusregnskap fra tidligere år. Tallene viste 550 000 i underskudd i 2017 og 900 000 i 2018.

– Alle de ansatte jobbet som noen folkehelter i fjor og vi lyktes i å levere svarte, ikke røde, tall til styret. Vi var kjempestolte da vi klarte det. Derfor, når koronakrisen rammer nå, er det ikke flere steiner å snu. Vi har kuttet ned til beinet, sier Kaluza.

Massivt inntektstap

Hun forteller at Litteraturhusets inntekter kommer fra tre, omtrent like store, potter. En del kommer fra det offentlige, en er støtte fra stiftelser og næringsliv og den siste tredjedelen er egeninntekter fra billettsalg og arrangementer på huset.

Siden andelen av egeninntekter er såpass høy til å være en kulturinstitusjon, rammes Litteraturhuset ekstra hardt av arrangementsforbudet. – Når vi ser avlysningene renne inn frem til sommeren, er inntekter på tre millioner i ferd med å forsvinne foran øynene våre. Det er et massivt inntektstap for oss og ikke mulig å håndtere uten dramatisk virkemidler og krisehjelp, forteller Kaluza.

Spent på krisepakken

Ifølge henne faller Litteraturhuset fort mellom to stoler, siden de verken er en statlig institusjon eller kan få støtte av Kulturrådet, all den tid de får noe midler over statsbudsjettet. – Vi jobber på spreng med alternative løsninger, og jeg er veldig spent på krisepakken og vilkårene i denne, sier Litteraturhuset-lederen.

– Vi jobber på spreng med alternative løsninger, og jeg er veldig spent på krisepakken fra kulturministeren og vilkårene i denne. Blant annet er det viktig at også bortfall av utleieinntekter kompenseres på et vis, sier Litteraturhuset-lederen.

Som et spøkelseshus

Kaluza synes det er trist å være på Litteraturhuset nå om dagen. Huset er vanligvis åpent sju dager i uka, med fire til fem arrangementer i snitt, hver eneste dag, året rundt. – Det er som å gå gjennom et spøkelseshus. Det står øde og forlatt, noe som føles vondt.

Samtidig var hun ikke i tvil om at stengningen var nødvendig. – Vi har dyp respekt for smitteverntiltakene som gjennomføres, og det er fint å se Norge gjennomføre en slik dugnad. Vi tvilte ikke på at vi måtte bidra med vårt og stenge Litteraturhuset.

Sender en varm tanke til lærerne

Litteraturhuset har en bevisst sosial profil og gir rabatter til folkemøter og små, uproffe aktører, for eksempel ungdomsorganisasjoner, som i mange år har fått låne lokalene gratis til å arrangere debatter.

Kaluza har selv, i likhet med de andre ansatte på Litteraturhuset, hjemmekontor.

– Vi står på som best vi kan, men det er tilnærmet umulig å jobbe heltid, samtidig med å være sjuende klasse lærer, femte klasse lærer og førskolelærer. Og lage mat. Og være mamma. Og å bekymre seg over foreldre som man er glad i. Jeg sender en varm tanke til vårt eksisterende barnehage- og skolevesen.

• Les også: Brennevinsmakerne ved Alnaelva er klare til å lage håndsprit. Men mangler tillatelse

– Nå skal vi jobbe på med sammenbitte tenner og dødsforakt for at også Litteraturhuset klarer seg gjennom krisen. Alternativet, at vi blir stengt, orker jeg ikke tenke på. Det skal ikke skje, sier Kaluza