Kråkeboller, sjøstjerner og fiskeyngel utenfor Vippetangen
Kråkeboller, sjøstjerner og fiskeyngel utenfor Vippetangen

Slik er Oslo under vann. Fra Frognerkilen til Alnas utløp. Se videoen

— Når vi skal lage et godt nabolag nær vannet må vi også ta med det som skjer under vann, sier forsker Elin T. Sørensen. Nå har hun og andre forskere filmet sjøbunnen fra Alnas utløp til innerst i Frognerkilen.

Publisert

I Oslo kommunes ferske mulighetsstudie Aktiv vannflate står det at nå skal livet i den urbane fjæra og hovedstadens urbane sjøområder tas på alvor for å skape et bedre bymiljø.

Denne videoen viser at det finnes liv også under vann i Oslo, til tross for at det har blitt neglisjert til alle tider. Dronepilot: Harry Simmons. Bilderedigering: Harald B. Borchgrevink

På oppdrag for bymiljøetaten har marinbiologer og oseanografer ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og doktorgradsstipendiat i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Elin T. Sørensen, studert mulighetene for re- og nyetablering av biologisk mangfold i Fjordbyen.

Livet under havnepromenaden

Forskerne ville vite hva som kunne gjøres for å reparere, så godt det lot seg gjøre.

— Alt for lenge har landskapet under vann blitt neglisjert. Når vi skal lage et godt nabolag nær vannet må vi også ta med det som skjer under vann, sier Sørensen.

Sørensen er glad for at bymiljøetaten i Oslo vil gjøre noe for å rehabilitere det marine livet i fjæra i byen. For å få et overblikk over situasjonen har forskere dukket ned i fjorden og kikket på de urbane sjøområdene langs den nye havnepromenaden.

I sjøen er sykler søppel. Det vi kaster i sjøen blir ikke borte
I sjøen er sykler søppel. Det vi kaster i sjøen blir ikke borte

– Havneområdene har blitt mudret opp, og gravet ut for å tilpasses skipstrafikk. Tradisjonelt har ikke det biologiske mangfoldet under vann blitt ofret en tanke. Det kan vi klare å gjøre noe med nå, sier Sørensen.

Ålegras rense fjorden

Elin T. Sørensen sier at et tiltak kan være å heve sjøbunnen. Hun leker med tanken om å bruke fyllmasser fra framtidige tunnelarbeider til å gjøre fjorden grunnere langs land. Da vil vil sollyset nå helt ned til bunnen.

Det er en av måtene hun tenker seg at kan vi gjøre det levelig for det viktige ålegraset igjen. Ålegraset er med å rense fjorden. Det gir beskyttelse og mat for en rekke fisk, blant annet til torskeyngelen.

– Veldig mange jeg snakker med kan med glede huske at de lekte i fjæra som barn. De husker krabber, tang, reker og småfisk. Ålegrasengene er et nabolag fullt av liv, men vi har ofte ødelagt livsvilkårene for dette nabolaget, sier Sørensen.

Strandlinjen innerst i Oslofjorden har blitt forandret og forurenset. Strandlinjen har blitt omskapt til å bli en god havn. Havneområdet har blitt regnet som tapt natur. Med å filme fra undervannsdronen fikk forskerne med egne øyne se hvordan tilstanden var.

Sjøen og fjæra gir oss mange positive opplevelser. Vi kan leke med tang og krabber, eller finne roen ved å bare se utover sjøen, sier Elin T. Sørensen.
Sjøen og fjæra gir oss mange positive opplevelser. Vi kan leke med tang og krabber, eller finne roen ved å bare se utover sjøen, sier Elin T. Sørensen.

Forskerne brukte Dory, en Blueye undervannsdrone, til å undersøke 21 steder langs Fjordbyens havnepromenade helt fra Alnas utløp ved Grønlia til innerst i Frognerkilen.

Det var lite liv innerst i Frognerkilen og ved Alnas utløp, mens det sto bedre til der hvor vannutskiftingen er større, som for eksempel ved Vippetangen.

Foreslår å dyrke østers og blåskjell

Ved Vippetangen fant forskerne noe av de beste forholdene under vann langs havna.

Der avdekket dronen et relativt rikt dyreliv på bryggepilarer og sjøbunn.

– Vippa er et populært område og nye tiltak som fremmer biologisk mangfold kan formidles til et bredt publikum. En av løsningene som foreslås er å etablere en pilot for dyrking av østers og blåskjell som kan serveres på stedet eller i andre av Fjordbyens restauranter, står det i rapporten,

Kartet, hentet fra rapporten, viser de 21 stedene som ble undersøkt med Dory på feltbefaringen 4. oktober 2019. Figur: Elin T. Sørensen/NMBU 2019 © BONO).
Kartet, hentet fra rapporten, viser de 21 stedene som ble undersøkt med Dory på feltbefaringen 4. oktober 2019. Figur: Elin T. Sørensen/NMBU 2019 © BONO).

Har manglet helhetlig tilnærming

– Fokus i vår undersøkelse har vært å vurdere dagens situasjon. Vi ville fra et tverrfaglig ståsted finne ut hvor det er mulig å reparere og bedre byrommet for det marine livet, og hva som i så fall må til, sier Eli Rinde, prosjektleder og seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning.

Enkelte grep for å bedre biomangfoldet er allerede tatt på Tjuvholmen, ved Operaen og på Sørenga, men i bymiljøetatens og Fjordbyens nye satsing anbefaler forskerne en langsiktig og helhetlig planlegging hvor også nabokommunene i Oslofjorden inkluderes.

– I dag preges utviklingen av en manglende helhetlig tilnærming. Tiltak er ikke satt i sammenheng, og det er heller ikke lagt vekt på oppfølging og videreutvikling av utførte tiltak, sier Rinde.

Rapporten fra Norsk institutt for vannforskning og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har fått navnet Reetablering av biologisk mangfold i Oslos urbane sjøområder.