Indre Oslofjord skal beskyttes med rydderoboter, mikroplastfilter og forbud mot engangsplast

Det har blitt klekket ut mange planer i Oslo, men få er så ambisiøse som kommunens handlingsplan mot plastforurensning i fjorden.

Oslo kommunes plastkoordinator, Anja Stokkan hevder å ikke ha møtt en eneste person som ikke ser alvoret med plastforurensning. Det bør være et godt utgangspunkt for arbeidet som skal gjennomføres med å rydde opp i indre Oslofjord.

Dokumentet plastkoordinator Anja Stokkan (32) skal navigere etter heter kledelig nok Handlingsplan mot plastforurensning i Oslofjorden. Planen beskriver hvordan Oslo kommune skal jobbe for å bekjempe plastforurensningen, og bli landets første kommune som ikke bruker unødvendig engangsplast.

Handlingsplanen har tiltak innenfor områdene opprydding og håndtering, forbruk, anskaffelser og miljøledelse, mikro og nanoplast, kunnskap, informasjon og samarbeid.

Vil gå foran i kampen

Som landets første plastkoordinator, synes Stokkan det er naturlig at Oslo går foran i kampen mot plastforurensning av havet.

— Vi er hovedstaden, og landets største kystby. Her i Oslo har vi tilgjengelig kapasitet og ressurser, og vi er villige til å gå foran i kampen mot marin forsøpling. Vi er ikke de verste til å forsøple, men vi kan bli bedre. Nå setter vi i gang en rekke prosjekter for å komme forsøplingen til livs, sier hun.

Det er bruken av engangsplast (for eksempel vanlige sugerør og plastbestikk) som Stokkan aller først vil til livs. Stokkan forteller at både næringslivet, frivillige og private har lyst til bli med Oslo kommune på denne jobben. Kommunen skal kutte ut engangsplasten allerde i år. I løpet av tre år skal festivaler og næringsliv ha gjort det samme.

• Les også: Denne nye nettguiden viser deg skulpturer langs Oslofjorden, fra Bjørvika til Fornebu

Mikroplastfilter til vaskemaskiner

— Et eksempel er prosjektet vi har sammen med forskerne hos SINTEF og firmaet Clean Sea Solutions. Vi arbeider med å lage et mikroplastfilter til vaskemaskiner. Mye av mikroplasten i havet stammer fra plaggene våre, og slippes ut gjennom avløpsvannet fra vaskemaskiner, forteller Stokkan.

I tillegg finnes det strandryddeprosjekter, hvor skoleelever er med og rydder. Samtidig får de lære om hvordan i all verden plastpinnen i Q-tipsen fant veien til Oslofjorden.

Lager rydderobot

— Vi jobber for å utvikle en robot som går rundt i Indre Oslofjord og i havnebassenget. Dette gjøres i samarbeid med det norske teknologifirmaet Clean Sea Solutions og Oslo Havn. Det er klart at det er gøy å arbeide med slikt, sier Stokkan.

Rydding på havbunnen er et stort prosjekt. Avfallet som blir liggende i naturen og som synker til bunns havner ofte i kategorien eierløst avfall. Opprydding er en krevende jobb, og kommunen må ta en del av jobben.

— Det vil være muligheter for å teste ut mer effektive metoder for bunnrydding som ikke innebærer bruk av dykkere. Vi trenger en mer effektiv måte å rydde havbunnen på. Det står dårlig til på bunnen mange steder, forteller Stokkan.

Hun poengterer at løsningene som blir funnet her i Oslo også kan fungere andre steder i landet og verden.

Landets eneste plastkoordinator

Gjennom sitt første år som landets eneste plastkoordinator har Stokkan hatt spennende arbeidsoppgaver.

— Hver dag kjenner jeg at jeg har en givende jobb. Det er en givende jobb, og det er en jobb i medvind. Det er en jobb med potensiale for å få til gode resultater, sier Stokkan med et stort smil.

Stokkan har opplevd gammeldagse holdninger som sin hovedmotstander. Når Oslo kommune ønsker å gjøre smarte innkjøp, og unngå bruk av engangsbestikk i plast, da må det finnes alternativer. At disse alternativene ikke alltid er tilgjengelige er et eksempel på at samfunnet og næringslivet ikke klarer å omstille seg fort nok, mener hun.

Alnaelva: 30 sekker plast på to timer

— Det er vi som er verdensmestere i bruk og kast. Ja, det er mye mer plastforurensning i elvene i India, men vi er storforbrukere av engangsplast. Det produseres en mengde artikler i plast som ender opp som avfall etter fem minutters bruk. Den plasten og den holdningen må vi få bukt med, sier Stokkan.

Det har vært mye oppmerksomhet på plastforurensning det siste året. Veldig mange har konkludert med at utfordringene knyttet til forurensning er en av de største miljøutfordringene vi har i dag, og som vi mennesker må finne en løsning på.

— Jeg opplever at folk er ekte engasjerte. Frivillige og næringsliv arbeider for saken. Det er bra. Det hender at når vi skal sette i gang en rydding, så tenker vi at her finner vi ikke stort. Dessverre har det aldri skjedd. Det ble plukket 30 sekker med plast langs Alna i Svartdalsparken i løpet av et par timer i vår, forteller plastkoordinator Anja Stokkan.

• Les også: Plastpirater og gamle røvere rydder plast under bryggene ved Oslofjorden