Det var i 2017 hun gikk av som leder av Fagforbundet Oslo og fikk mer tid til å være mormor. Da hadde hun vært fagforeningsleder i 23 år, i de fleste av årene i et Høyre-styrt Oslo.
I et intervju ved avgangen oppsummerte hun hvordan fagbevegelsen måtte jobbe i Oslo, når deres egne satt ved roret i Rådhuset: – Fagbevegelsen i Oslo skal være aktiv og i bevegelse. Vi skal skrubbe alt vi kan for å stå imot høyrepolitikken. Vi skal være så gode at vi får bli med og forme politikken framover.
En forferdelig situasjon
Mari Sanden kunne dele ut klare karakteristikker, som i forbindelse med avtalen med renovasjonsfirmaet Veireno:
– Oslo kommune var kommet opp i en forferdelig situasjonen. Jeg håper folk husker historien, at dette er prisen for 18 år med privatisering og at det Høyre-dominerte byrådet inngikk denne avtalen rett før de gikk av.
De siste årene var Mari Sanden tydelig på at hun ikke ønsket noe nytt fengsel på Veitvet, hvor hun bodde.
Har betydd mye
Svært mange har sterke minner til Sanden og har tent lys for henne i minneprotokollen hos Jølstad begravelsesbyrå. Mange vil også savne hennes sterke engasjement og tydelighet. En person sier i minneprotokollen:
«Hun har betydd så mye for meg. Jeg vil savne det brennende engasjementet for medlemmene våre, for politiske saker, hennes skarpe replikker, humor og latter, hennes kunnskaper, klokskap og evne til å finne samlende løsninger. Og jeg vil savne de gode samtalene.»
Klar, tydelig, raus
Også politiske motstandere forteller om en klok og raus leder:
En tidligere bydelsdirektør skriver om henne:
– Jeg har bare gode minner om henne - klar, tydelig og raus. Jeg var bydelsdirektør og hadde blant annet ansvaret for å konkurranseutsette flere sykehjem og å innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten. Mari var «motstander» …… og også min viktigste samarbeidspartner. Klar i meninger - ryddig i gjennomføring når politiske vedtak var gjort.»
En annen skriver: «En bestemt og klok dame jeg hadde gleden av å samarbeide med for mange år siden. Selv om vi var uenig i tariffpolitikken var det alltid en glede å argumentere og samhandle med Mari. Stor dame - det lyste både kraft og god vilje av deg.»
