Vil ha livet tilbake i Oslofjorden: Krever forbud mot trålfiske

– Det har vært nok av store ord uten handling. Nå vil vi ha tilbake en frisk og ren Oslofjord med yrende dyreliv, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet mener tiltaksplanen som regjeringen har vedtatt for Oslofjorden er altfor svak og uforpliktende.

• Les også: Bystyret styrker innsatsen for å redde Oslofjorden

For hundre år siden var det hvaler, store haier, kveite og tunfisk i Oslofjorden, hvor det foregikk et rikt fiske med flere tusen fiskere. Nå er fjorden nesten tom for fisk, de store tareskogene er så godt som borte, sjøvannet er mer grumsete, det er flere og større døde soner, trådalgene tar over og sjøfuglene sliter med å finne mat.

– Det er ikke for sent

– Det er på høy tid at politikerne våkner og ser hva som har skjedd med Oslofjorden. Denne fjorden har gitt grunnlag for bosetting, matauk, næringsliv og rekreasjon for flere millioner mennesker. Det er ennå ikke for sent, men vi trenger handling nå, sier Gulowsen i en pressemelding.

Her er noen av tiltakene som kan redde Oslofjorden:

▪ Forbud mot tråling og snurpenotfiske i hele Oslofjord-området

▪ Etablere flere nullfiskeområder, slik man allerede har enkelte av for hummer og torsk.

▪ Verne 30 prosent av fjorden.

▪ Redusere avrenningen fra landbruket og bedre rensing av kloakkutslipp.

Fra overfiske til bærekraftig høsting

– Vi mener at kommunene sammen med fagkyndige bør ha ansvar for å anvise 30 prosent av sjøarealene for slikt vern. Her er det viktig å kompensere yrkesfiskere for medvirkning til havvern, for spøkelsesredskapsrydding og for kunnskap. Det må også lages 100 prosent bærekraftige høstingsstrategier for alt fiske utenfor nullfiske-/verneområdene, sier Gulowsen.

Overfiske skjer når man over tid fisker mer enn bestandene vokser. Generelt har Oslofjorden og Skagerrakkysten vært nesten uten fiskeriforvaltning og kvoter fram til nylig. Det samlete fisketrykket har vært så hardt at fjordene og kysten er tømt for torsk, kveite og mange tradisjonelt viktige fiskelag. Stedegne bestander har vært spesielt sårbare. Enkelte fiskemetoder har også bidratt til overfisket gjennom bifangst og spøkelsesfiske.

Overgjødslingen må stanse

Overgjødsling skjer når vannmiljøet tilføres mer næringssalter og organiske partikler enn økosystemet klarer å håndtere. Fra naturens side vil skjell, svamp og små krepsdyr filtrere og rense fjorden, mens makro- mikroalger og sjøgress vil ta opp, omsette og binde næringssalter til vegetasjon og sjøbunn. Når det derimot slippes ut for mye næringssalter, blir resultatet nedslamming, taredød og dødt bunnvann uten oksygen.

Duevenn og vegetar Heidi Røneid kåret til årets grønne innbygger i byen

– Det er mye vi kan gjøre for å redusere overgjødslingen. Landbruket kan begynne med delt gjødsling, hvor man gjødsler i mindre mengder fortløpende etter behov, samt å slutte med høstpløying. I tillegg må fjordens tålegrense styre utslippskvoter for kommunalt avløp og andre punktkilder. Det nå også være nullaksept for nye urensede direkteutslipp som for eksempel fra septik eller oppdrettsmerder, sier Gulowsen.

– Det er mange tegn på at ulike miljøpåvirkninger forsterker hverandre. Uansett vil det være helt avgjørende å etablere nullfiskeområder og rense utslipp og avrenning. Fiskebestander kan da ta seg opp igjen på 10-20 år, sier Gulowsen.