— Det er nødvendig med et krafttak for å redde Oslofjorden. Fisk, tang, blåskjell og sjøfugl dør

Det er nødvendig med et krafttak for å redde Oslofjorden. Fisk, tang, blåskjell og sjøfugl dør. Oslofjorden er nærnatur for halvannen million mennesker og et av de mest artsrike områdene i hele landet.

Gjennom lang tid har fjorden vært matfat, arbeidsplass og ikke minst et ferieparadis for mange familier. Nå skjuler det seg mange steder en havbunn der tang, tare og andre arter er borte.

— Angår oss alle

Tilstanden i Oslofjorden skyldes flere tiår med forurensning og påvirkning fra menneskelig aktivitet. Avrenning fra jordbruket og utslipp fra avløp er blant de største påvirkningene. For høye nivåer av næringssalter har gitt algeoppblomstring og viktige leveområder for dyr og planter har forsvunnet.

Oslofjordens tilstand er kritisk. Den gode nyheten er at det allikevel er mulig å snu dette gjennom målrettet handling. Selv der det i dag ser mest livløst ut, kan vi medvirke til at livet kommer tilbake - det har vi sett før.

— Rettferdig miljøpolitikk

Vi må sikre at fjorden, som bidrar med viktige goder til så mange, blir frisk og ren igjen. En frisk Oslofjord er rettferdig miljøpolitikk. Vårt krafttak for Oslofjorden handler om å stenge krana for forurensning og sikre en frisk fjord for framtida.

Tiltakene kommer til å merkes. Krafttaket fordrer at alle som kan påvirke utslippene til Oslofjorden, bidrar.

For å redde Oslofjorden jobber regjeringen aktivt med tiltak innen ulike sektorer: Arealpolitikk, jordbruk, avløp, fiskeri, friluftsliv, fremmede organismer og kulturmiljø.

Nitrogenfjerning allerede nå

Vi kommer til å stille strengere krav til utslipp fra kommunalt avløpsvann. Miljødirektoratet har allerede gitt tydelig signal om at kommunene rundt Oslofjorden må forberede seg på krav om nitrogenfjerning og starte planlegging av renseanlegg med nitrogenfjerning allerede nå. Anleggene må møte både dagens og fremtidens rensekrav. Dette er viktig og nødvendig for fjorden.

Vi arbeider også med et forbud mot tømming av kloakk fra fritidsbåter i hele fjorden. I tillegg vil vi sikre at arbeidet med innsamling av tapte fiskeredskaper videreføres, og at arbeidet med å hindre marin forsøpling intensiveres.

Krafttak for Oslofjorden var også prioritert i årets jordbruksoppgjør, der vi sikret en solid styrking av klima- og miljøordningene, med 70 millioner kroner ekstra øremerket vannmiljøtiltak for Oslofjorden.

Endring av gjødselregelverket

Statsforvalteren i Oslo og Viken jobber med ny regional forskrift om miljøkrav i jordbruket, med krav om blant annet redusert høstpløying. Andre statsforvaltere rundt fjorden vurderer liknende krav. Regjeringen gjør også en revisjon av det nasjonale gjødselregelverket.

Det er innført forbud mot fiske av torsk i hele fjorden, og i tillegg er det innført totalforbud mot fiske i utvalgte gytefelt for kysttorsk i gyteperioden. Senere i år skal vi evaluere disse tiltakene og vurdere om det trengs enda sterkere innsats.

Vi ser at fredningsområder for hummer er et viktig og effektivt virkemiddel. Både hummer og andre marine arter har økt i antall i de fredningsområdene vi har i dag. Derfor etablerer vi nå minst ett fredningsområde for hummer i hver kommune i Oslofjorden.

Helhetlig plan for Oslofjorden og Oslofjordrådet er viktige verktøy i arbeidet med en renere fjord. Planen samler en lang rekke tiltak for blant annet jordbruk, fiskeri og avløp og setter dem i sammenheng. Oslofjordrådet skal sikre at tiltakene gjennomføres raskt. I rådet sitter det blant annet ordførere fra kommuner rundt fjorden. Rådet ledes av klima- og miljøministeren.

En levende Oslofjord for alle

Sommeren står for døren og mange av oss ser fram til å bade, spise sjømat eller bare ligge i ro og lytte til bølgeskvulp, måker og lyden av en og annen båtmotor. Regjeringen vil at alle som bor rundt fjorden eller besøker den skal ha tilgang til levende og frisk natur. Derfor tar vi et krafttak for en ren, rik og levende Oslofjord for alle.