– Beboere, utbyggere og planleggere bør realisere de nye boligområdene i Hovinbyen sammen

Medvirkning i planleggingen ble lovfestet for rundt 40 år siden. Utfordringen ligger gjerne i at det er helt andre beboere enn de som skal etablere seg i de nye områdene som har medvirket under planleggingen.

Ved etableringen er det behov for en bedre dialog mellom de nye beboerne og utbyggere. Men begrunnelsen for medvirkning bør ikke være bare at den er lovfestet. Det blir rett og slett bedre løsninger når beboere får anledning til å samhandle med utbyggere og eksperter.

Nyttig erfaring

Vi ser tegn til at noen boligbyggere har forstått viktigheten med dialog for å få til god stedsutvikling. Flere utbyggere har testet ut nabolagslokaler, både i Lørenskog og i Hovinbyen. Her får de nyttig erfaring som kan danne starten på godt nabolagsarbeid.

På Sletteløkka har Bydel Bjerke jobbet tett med beboere for å reetablere et lokalsamfunn. Område var uten felles møteplasser, som skole eller barnehage.

Etter et generasjonsskifte var det et svakt sosialt nettverk med liten kontakt mellom beboere. Det var helt opplagt behov for en møteplass.

Skaper noe sammen

Ved hjelp av områdesatsingen inviterte vi beboere til å skape denne, sammen. Vi kunne brukt de tilførte midlene til å bygge denne på egenhånd. Men lokalet blir bedre ved at de som skal bruke det også får størst innflytelse i å definere innhold og design.

Dermed var motivasjonen på plass til også å realisere lokalene med dugnadsinnsats. Med sterkt eierskap var beboeren også klare til å ta lokalet i bruk og skape sine egne aktiviteter.4

Åpnet ny klesbutikk på Alexander Kiellands plass: – Vi ser frem til å bidra som en vesentlig aktør i bransjen

Det viktigste er imidlertid opplevelsen av å skape noe sammen. Det gir bedre samhold, bygger tillit og forståelse mellom beboere på tvers av bakgrunn og alder. Det bidrar til å skape tilhørighet og sterkere identitet til stedet. På sett og vis er det teambuiding av et lokalsamfunn.

Samtidig bygges også relasjoner og tillit mellom beboere og bydel. Dette er viktig grunnlag som ligger til grunn for videre samhandling og utvikling av området.

Lager felles mål og plan

Uteområdene skal nå få en «ansiktsløftning». Erfaringen med å jobbe sammen om en felles møteplass er så gode at vi vil bruke samme arbeidsform med å skape utendørs møteplasser. Dette gjør vi sammen.

Vi bruker tid på finne ut hva det er behov for og gjerne nye ideer. Hva er nøkkelen for at barn faktisk ønsker å bruke mer tid ute, enn inne foran skjermen? Arkitekter og anleggsgartnere brukes til å designe prosessen med beboere, framfor å designe uteområdet.

Når felles mål og plan er på plass, kan vi sortere hva som må settes bort til anleggsgartner og hva beboerne selv kan gjøre på dugnad. Felles feiring kan være starten på en tradisjon for det nye boligområdet.

Kriminelle truer næringsdrivende på Grønland, ifølge politirapport: – Vi er nødt til å sette inn tiltak

Skaper fornøyde beboere

Evaluering av nye boligområder i Hovinbyen, viser at de nye beboerne bruker liten tid i sitt nye bomiljø. I starten tok de t-banen til sine vante steder for å møte sine med sine gamle venner/naboer. Hvis beboere har bidratt med å skape sitt nye bomiljø, jobbet sammen med sine nye naboer – og tatt en øl etterpå, jo da blir det også naturlig å fortsette å bruke tid sammen i sitt nye nabolag.

Da vil de også benytte seg mer av forretninger, utesteder og møteplasser i lokalmiljøet. For boligbyggere, vil dette altså ikke bare bli fornøyde beboere, men også ha en ren kommersiell gevinst. Dessuten vil fornøye beboere også bidra til godt omdømme.

Stedsutvikling bør derfor skapes sammen av beboere, utbyggere og planleggere/arkitekter i de nye boligområdene som nå realiseres i Hovinbyen.