Nationaltheateret skal rehabiliteres fra 1. januar 2023. Teatersjefen ønsker seg midlertidig scene på Tullinløkka i Oslo sentrum. Men nå luftes Økern som et mulig alternativ.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Nationaltheatrets midlertidige scene kan havne på Økern
Rehabiliteringen av Nationaltheatret er kraftig forsinket. Og kan bli mye dyrere enn to milliarder kroner. Statsbygg har oppdaget at hele bygget trolig må refundamenteres. Nå sliter teateret med å finne lokalisering av midlertidig scene.
VårtOslo har tidligere beskrevet hvordanNationaltheateret sliter med å finne et sted å ha en midlertidig scene mens bygningen i sentrum rehabiliteres.
Nå skriver Aftenposten at også Økern er en aktuell plassering. Teatersjef Kristian Seltun har imidlertid sagt at en midlertidig scene bør plasseres på Tullinløkka mens det ærverdige bygget totalrenoveres.
— Jeg tror jeg må si at vi vurderer ulike alternativer nå. Vi kan ikke satse alt på ett kort med så lite tid igjen. Vi ser etter realisme og fremdrift, sier direktør for Nationaltheatret, Marta Færevaag Hjelle til Aftenposten.
Annonse
VårtOslo fikk tidligere i høst bekreftet at hele renoveringen av Nationaltheateret var kraftig forsinket. Og at teatersjef Kristian Seltun og hans stab ikke flytter ut før i 2023.
— Det er litt uklart for oss når vi skal flytte ut. Men Statsbygg har fått beskjed om å gå videre på forprosjekteringen av rehabiliteringen fordi den viser seg å bli veldig dyr. Noe som blant annet skyldes behov for refundamentering og en god del tekniske ting, sa Seltun i august.
Statsbygg kan foreløpig ikke si noe om kostnadene. Eller hvor forsinket rehabilitering av Nationaltheatret blir. Men allerede nå har altså tidsplanen sprukket kraftig.
Måtte på 1990-tallet vike for ny opera i Bjørvika
Det vil også budsjettet på nær to milliarder kroner gjøre hvis den opprinnelige rehabiliteringsplanen følges. Årsaken er at bygningen fra 1890-tallet trolig må refundamenteres, opplyste Statsbygg tidligere i høst.
Fra før har Nationaltheatret leid Kanonhallen på Løren for oppsetninger som vanligvis har vært satt opp på Amfiscenen. Men det er hovedscenen, med de største og mest populære oppsetningene, som skaper hodebry.
— Når bygget vårt på Johanne Dybwads plass stenges i fem-seks år, da snakker vi plankegjerder og helt stengt. Da forsvinner jo også en attraksjon fra sentrum, poengterte Nationaltheatrets sjef.
Etter en brann i 1980 ble teatret rehabilitert, men ikke modernisert. En ny fløy ble foreslått bygget, men teatret fikk ikke gehør for finansiering.
På 1990-tallet ble en utvidelse av teatret foreslått da en ny jernbanetunnel ble bygget mot Karl Johan ved siden av teatret. Forslaget ble avvist av Storting og regjering grunnet bygging av den nye operaen.
— Tiltrekningskraft i sentrum
Nationaltheatret er tegnet av arkitekt Henrik Bull og oppført 1891-99. Bull regnes som en av vårt lands største arkitekter, og Nationaltheatret er hans hovedverk. Bygningen er ett av de monumentale byggverkene fra 1800-tallet som skulle dekke det selvstendige Norges nye behov for lokaler til administrasjon, kultur og vitenskap.
Det utvendige formspråket ligger mellom nyrenessanse og nybarokk. Materialet er primært teglstein med tunge og kraftige arkitektoniske detaljer av granitt.
— På en god uke står hovedscenen vår alene for en tilstrømning til sentrum på mellom 3.000 og 5.000 mennesker. Den tiltrekningskraften til sentrum forsvinner fra Johanne Dybwads plass, og det er et poeng å reetablere den ikke så alt for langt unna, sier Seltun, og fortsetter:
— Det har tatt enormt lang tid for oss å få den avklaringen vi trengte fra Kulturdepartementet. I nesten to og et halvt år jobbet vi for å få den avklaringen. Og det er fremdeles ikke lett å få ting på plass, mente teatersjefen.