— Vi har støtt på noen utfordringer og må tenke nytt om hvordan Nationaltheatret skal rehabiliteres, opplyser Statsbygg.

Rehabilitering utsettes og kan bli dyrere enn to milliarder: Hele Nationaltheatret må trolig refundamenteres

— Hell i uhell, sier teatersjef Kristian Seltun om at hele rehabiliteringen av Nationaltheatret nå er kraftig forsinket. Og kan bli mye dyrere enn to milliarder kroner. Statsbygg har oppdaget at hele bygget trolig må refundamenteres.

Publisert

— Vi har støtt på noen utfordringer og må tenke nytt om hvordan Nationaltheatret skal rehabiliteres innenfor de rammene som er gitt, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg til VårtOslo.

Kort fortalt: Under forprosjekteringen til den to milliarder kroner dyre totalrehabiliteringen av Nationaltheatret viser det seg at hele det ærverdige bygget trolig må refundamenteres. Noe Statsbygg bekrefter overfor VårtOslo.

— Viser seg å bli veldig dyr

Dermed er prosjektet allerede før det er startet blitt kraftig forsinket. Allerede nå er det klart at teatersjef Kristian Seltun og hans ansatte ikke flytter ut før tidligst i 2023.

— Det er litt uklart for oss når vi skal flytte ut. Men Statsbygg har fått beskjed om å gå videre på forprosjekteringen av rehabiliteringen fordi den viser seg å bli veldig dyr. Noe som blant annet skyldes behov for refundamentering og en god del tekniske ting, sier Seltun.

— Vi sikter oss inn på å sette opp en provisorisk hovedscene på Tullinløkka, sier Nationaltheatrets sjef, Kristian Seltun.

Statsbygg kan foreløpig ikke si noe om kostandene. Eller hvor forsinket rehabilitering av Nationaltheatret blir. Men allerede nå har tidsplanen sprukket kraftig. Det vil også budsjettet på nær to milliarder kroner gjøre hvis den opprinnelige planen følges. Kostnadene med refundamentering skal også dekkes.

Kan ikke si hva sluttsummen ender på

— Vi skulle ønsket å starte tidligere, men har altså en ramme å forholde oss til. Det er krevende å rehabilitere gamle bygg i kjernen av Oslo sentrum, sier Hege Njaa Aschim.

Hverken hun eller andre VårtOslo har snakket med i Statsbygg kan si noe om hva sluttsummen på rehabilitering av Nationaltheatret vil ende på. Heller ikke når arbeidet kommer i gang.

Her er den opprinnelige tidslinjen:

  • 2018 Statsbygg mottar oppdragsbrev fra Kulturdepartementet.
  • 2019 Sweco Norge, Ratio arkitekter, FuthArk arkitekter og Origo Arkitektgruppe vinner konkurransen om å lage skisseprosjektet, der de skal anbefale løsninger for rehabiliteringen og moderniseringen av teatret.
  • 2020 Statsbygg inngår kontrakt med Veidekke for rehabiliteringen, som skal gjennomføres som totalentreprise med samspill. Skisseprosjektet avsluttes og arbeidet med forprosjektet begynner.
  • 2021 Statsbygg skulle etter planen levere forprosjektet til Kulturdepartementet i januar. Nå er levering av forprosjektet utsatt. Summen regjeringen i 2017 estimerte var på drøyt 1,9 milliarder kroner. Men det er Stortinget som til sist må bevilge penger til den endelige sluttsummen. Den kan bli langt høyere.

Vil ha provisorisk scene i sentrum

— Dette er et slags hell i uhell. Det ville vært krise hvis vi skulle flyttet ut 1. januar 2022, sier teatersjef Kristian Seltun.

I løpet av de siste månedene har han vært i møter med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) samt både kultur- og byutviklingsutvalget i bystyret.

Nationaltheatret er riktignok et statlig ansvar, men å finne en god reserveløsning med et provisorisk teater i Oslo sentrum når rehabiliteringen endelig kommer i gang, vil selvsagt involvere Oslo kommune.

Nationaltheatret skulle vært rehabilitert for flere tiår siden. Men stortingspolitikerne mente det måtte vike for bygging av ny opera i Oslo.

Teatersjef Kristian Seltun og staben hans ved Nationaltheatret har, tross forsinkelser i forprosjektering av rehabilitering, nå tidsnød. Spørsmålet er hvor en midlertidig hovedscene skal ligge i de fem-seks årene Nationaltheatrets bygg på Johanne Dybwads plass bygges om.

— Det vi jobber med nå, og som vi har forferdelig dårlig tid til å få på plass, det er en midlertidig hovedscene. Nationaltheaterets hovedscene står for cirka 70 prosent av vår aktivitet. Altså den aktiviteten som treffer publikum, sier Seltun.

Midlertidig bygg på Tullinløkka er førstevalget

— Og hovedscenen står for om lag 70 prosent av ressursbruken vår. Og ikke minst - hovedscenen står for 70 prosent av våre egeninntekter. Det betyr cirka 55 millioner kroner årlig, påpeker teatersjefen.

Ideelt sett ønsker han å sette opp et midlertidig teaterbygg på Tullinløkka. Men det avhenger av godvilje fra både byråkrater og politikere i Oslo.

— Vi sikter oss inn på å sette opp en provisorisk hovedscene på Tullinløkka. Vi vet at det er et langt lerret å bleke. Vi har derfor også en plan B og en plan C, sier Seltun.

— Men for oss er det viktig å være i sentrum fordi det er slik publikum kjenner oss. Det er viktig at den midlertidig scenen ligger på et sted med svært god kommunikasjonstilknytning, sier han.

Måtte vike for ny opera i Bjrøvika

Fra før har Nationaltheatret leid Kanonhallen på Løren for oppsetninger som vanligvis har vært satt opp på Amfiscenen. Men det er hovedscenen, med de største og mest populære oppsetningene, som skaper hodebry.

— Når bygget vårt på Johanne Dybwads plass stenges i fem-seks år, da snakker vi plankegjerder og helt stengt. Da forsvinner jo også en attraksjon fra sentrum, poengterer Nationaltheatrets sjef.

Etter en brann i 1980 ble teatret rehabilitert, men ikke modernisert. En ny fløy ble foreslått bygget, men teatret fikk ikke gehør for finansiering. På 1990-tallet ble en utvidelse av teatret foreslått da en ny jernbanetunnel ble bygget mot Karl Johan ved siden av teatret. Forslaget ble avvist av Storting og regjering grunnet bygging av den nye operaen.

— Tiltrekningskraft i sentrum

Nationaltheatret er tegnet av arkitekt Henrik Bull og oppført 1891-99. Bull regnes som en av vårt lands største arkitekter, og Nationaltheatret er hans hovedverk. Bygningen er ett av de monumentale byggverkene fra 1800-tallet som skulle dekke det selvstendige Norges nye behov for lokaler til administrasjon, kultur og vitenskap.

Det utvendige formspråket ligger mellom nyrenessanse og nybarokk. Materialet er primært teglstein med tunge og kraftige arkitektoniske detaljer av granitt.

— På en god uke står hovedscenen vår alene for en tilstrømning til sentrum på mellom 3.000 og 5.000 mennesker. Den tiltrekningskraften til sentrum forsvinner fra Johanne Dybwads plass, og det er et poeng å reetablere den ikke så alt for langt unna, sier Seltun, og fortsetter:

— Det har tatt enormt lang tid for oss å få den avklaringen vi trengte fra Kulturdepartementet. I nesten to og et halvt år jobbet vi for å få den avklaringen. Og det er fremdeles ikke lett å få ting på plass.

Powered by Labrador CMS