DEBATT

Vannkunsten er ett av Bjørvikas nyeste boligprosjekter, og er blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris.
Vannkunsten er ett av Bjørvikas nyeste boligprosjekter, og er blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris.

- Misforståelser rundt Oslo bys arkitekturpris

— Sofia Rana (Rødt) etterspør i et debattinnlegg hos VårtOslo strengere kvalitetskriterier for at prosjektene skal bidra til å skape gode nabolag. Men det er noen misforståelser i Ranas innlegg som må kommenteres.

Publisert

Rødts bystyrerepresentant Sofia Rana er kritisk til at de nominerte boligprosjektene til Oslo bys arkitekturpris ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å bygge møteplasser, felles uterom og bomiljøer, og at de ikke gir nok til byen rundt.

Hun mener videre at det er gitt dispensasjoner fra utearealsnormen i boligprosjektene, og at det ikke bør være typisk for prisprosjekter i byen at man har skåret ned på utearealer til lek og opphold.

— Spesielt fine prosjekter i år

Vi er glade for at det settes søkelys på en viktig problemstilling i en by som stadig blir tettere bebygget, fordi større tetthet gir høyere krav til kvalitet til arkitektur, både ute og inne.

Sofia Rana er opptatt av alle som trenger boltreplass i en by, også de som ikke selv sender inn merknader til et nytt prosjekt, og til at en tettere by ikke skal gå på bekostning av grønne arealer. Dette er Rådet for byarkitektur helt enige i.

Men det er noen misforståelser i Ranas innlegg som må kommenteres.

Det var i år syv påmeldte boligprosjekter, og fem har fått hedersbetegnelsen «nominert», og vises på utstillingen som åpner i Borggården torsdag klokken 16.

Det er spesielt fine prosjekter i år, og de fem er i høyeste grad bygninger som er bra for byen og tilfører energi og kvalitet til områdene rundt. Dette er i tråd med kvalitetskriteriene for prisen, som sier at bygg eller anlegg skal være et «tilskudd til til Oslo by og dens utvikling.

— Ikke korrekt fremstilt

I tillegg skal det være nyskapende og fremragende arkitektur, med høy kvalitet på både konsept og gjennomføring. Det er bystyrets byutviklingsutvalg som deler ut prisen etter innstilling fra Rådet for byarkitektur. I fjor vant boligprosjektene Krydderhagen og Munch brygge to av tre priser.

Både fjorårets og alle årets prosjekter oppfyller krav til uteopphold. Det er ikke gitt dispensasjon fra uteoppholdsnormen, så dette er ikke korrekt fremstilt.

Det er også en misforståelse at det innenfor det enkelte boligområde skal settes av areal til felles uteopphold som er tilgjengelig for alle i byen. Torg og plasser reguleres i områdeplanene som er vedtatt av politikerne, og her skal det legges inn parker og offentlige rom.

Når det kommer til den enkelte boligutbygging, er det krav til at den har uteområder som kan brukes felles av de som bor i boligene. Sånn sett kan Ranas kritikk rettes mot områdeplanene politikerne har vedtatt, men ikke det enkelte arkitekturprosjekt.

— Utnytter byrommene eksemplarisk

Man kan alltid ønske seg mer grønt, kanskje også mindre privat areal for den enkelte bolig, og bedre og større opparbeidet felles grøntområder for det enkelte boligprosjekt. Men for de seks nominerte i år står det ikke så dårlig til.

Tvert imot mener vi dette er prosjekter som benytter mulighetene de ulike byrommene gir, på ganske eksemplariske måter:

  • Pilestredet park er en bygningstype som binder sammen byvilla-området med kvartalsbebyggelse i en overgangssone. Byggene er frittstående, men gjør bruk av bakke og tak til hager. Kanskje kunne det vært mer fellesareal tilpasset barn, men de tre husene er også nærmeste nabo til Stensparken, og har også prioritert fine felles oppholdsrom inne.
  • Vinslottet gjør bruk av et fraflyttet industrilokale med bevaringsverdi. Den innvendige hagen i midten av anlegget har store og varierte uterom som er felles for de som bor der. Prosjektets grense defineres av bygningsveggen, men plassen utenfor har skapt en nytt urbant møtested, og bygget på over 40.000 kvadratmeter ligger ved siden av en kommunalt regulert park.
  • Vannkunsten: er tilliggende med et av byens mest vellykkede plassrom, Stasjonsallmenningen sør. Kanalene er også bruksareal, for båtliv og opplevelser.
  • Lavrans vei på Tveita: her har en ny lavblokk med 36 boliger erstattet en forlatt melkebutikk. Huset er innpassset i en eksisterende bygningstypologi. Det er store grønne friområder mellom husene egnet for lek og rekreasjon,

Dette er prosjekter som er bra for byen, og som vi kan være glade for og stolte av, både fagfolk, forbipasserende, beboere og politikere.

Powered by Labrador CMS