Brannfakkel fra Rødt: — Hva skal vi med en arkitekturpris som ikke tar hensyn til utearealene, hvor det blir et minimum av bokvalitet?

Av de 14 nominerte til Oslo bys arkitekturpris er det fem boligprosjekter. Fire av fem er store boligprosjekter. Ett i et nyetablert boligstrøk på Alna, ett i Bjørvika, ett på Hasle og ett i et veletablert boligstrøk i en sentrumsbydel.

— De har ett fellestrekk, og det er at de alle sammen har lite eller ingen felles uteoppholdsarealer, sier Rana til VårtOslo.

• Les også: Cecilie Lyngby (FNB): – Vi kan ikke levere 3000 liter øl på en sykkel. Så vi er nødt for å ha bil. Se videoen

Tar ikke ansvar for møteplasser

Hun er overrasket over at det nomineres arkitektur til den høythengende Oslo bys arkitekturpris som ikke tar ansvar for at det krever møteplasser å bygge naboskap.

— Disse boligkompleksene gir dessuten lite eller ingenting igjen til byen rundt, mener hun.

Hun synes det virker som om boligarkitekturen har som mål å gi gode boliger for godt voksne som trives på sine private takterrasser.

— Hva vil vi egentlig med arkitekturprisen. Jeg tror den i for stor grad ser prosjektene løsrevet fra byen de er en del av. Kanskje bør arkitekturprisen få strengere kriterier for hvordan prosjektene bidrar til å skape gode nabolag? foreslår Rana.

— Ender opp med en kaldere by

Det er gitt ulike dispensasjoner fra normen for uteareal i enkelte av prosjektene.

— Det virker som om hensynet til barns lek og til felles møteplasser forsvinner. Skal man fortsette å nominere prosjekter der det er gitt dispensasjoner fra utearealsnormen? Skal vi i det hele tatt nominere arkitektur som kun forholder seg til minimumskravene til boligkvalitet? Gjør vi det, ender vi opp med en kaldere by der langt flere er ensomme, mener Rana.

Dette er Sofia Ranas vurderinger av de nominerte boligprosjektene:

Bydel Alna: Boligprosjektet Lavrans vei 1

— Dette er på Tveita. Prosjektet i seg selv har balkonger og private hageparseller foran. Fellesarealene er grønne striper langs gangveier og nabogrensen. Disse er fullstendig uegnet for lek. Dette prosjektet grenser til de opprinnelige blokkene på Tveita, som har rause uteoppholdsarealer. Det er likevel slik at dette prosjektet ikke bidrar til felles arealer verken for egne beboere eller nabolaget. Alle har private verandaer, mens det på bakkeplan ikke er steder der man kan møtes.

Bydel Frogner: Boligprosjektet Pilestredet 77-79

— Arkitekten for dette prosjektet skryter av hvordan de har laget fellesareal i oppgangen. Og trapperommene er estetisk vakre. Men det hjelper lite når det ikke er arealer for å bygge naboskap ute. På bakkeplan er det små felles utearealer, og det meste er private hageparseller for leiligheter i første etasje. For å øke inntjeningen har utbyggeren i tillegg valgt å selge ut parseller på takterrassen. Så heller ikke takterrassen er et område der de som bor der møtes på like vilkår.

— I Rammetillatelsen kommer det fram at BU har uttalt dette: «Videre mener de at det bør være større avstand til nabogrense som kan gi bedre uteoppholdsarealer på bakkenivå, og alle byggene bør ha forhager.» Det kan nok Rødt være enig i.

Plan- og bygningsetaten har skrevet at mangelen på større areal for lek på eiendommen «kompenseres av nærheten til offentlige utearealer i Stensparken.»

Bydel Gamle Oslo: Boligprosjektet Vannkunsten

— Det finnes ikke et eneste fellesrom for beboerne ute. Det er private verandaer, små kanaler og ellers offentlig strandpromenade. Det er rett og slett ikke noe sted for beboerne å møtes eller et sted der barn kan leke. Tvert i mot finnes det ikke et eneste trygt uterom rom der barn kan møtes og leke. 80 prosent av utearealet er regnet som uteoppholdsareale, og en del av det er til og med sykkelparkering og mulig uteservering. Her er det faktisk ikke et eneste lekeapparat eller skjermet felles uteområde for beboerne. Det er gangveier, vann mellom husene, og strandpromenade. Balkonger og terrasser er alle private. Det er ikke noen arealer for naboskap.

Bydel Grünerløkka: Boligprosjektet Vinslottet

— For å sikre uteareal i dette prosjektet har man et stor åpent gårdsrom i midten. Problemet er at selv om det er fire mål gårdsrom så er det ikke lagt til rette for fellesareal. Store deler av dette gårdsrommet er spist opp av private hageparseller. I tillegg forsvinner mye i et stor areal satt av til vinduer som gir lys ned til kjøpesenteret i første etasje. Det er så vidt vi vet ikke noen lekeapparater og på langt nær plass til de større barnas plasskrevende lek.

— Kan godt være ærlige på at dette framstår som det beste prosjektet på uteområde. Men at det også her er minus. Uteområdet gir ikke noe til nærområdet. Det er heller ikke et uteområde som er tilrettelagt for lek og sosiale treffpunkter. Det er et stort prosjekt og uforholdsmessig mye av uteoppholdsarealet er privat. Det påpeker også PBE i rammetillatelsen.