DEBATT
Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) besøkte klasse 2B med lærer Figen Demirci da Ellingsrudåsen skole åpnet igjen etter å ha vært stengt under koronapandemien.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
- VårtOslo skaper en unødvendig østkant- og vestkantdebatt.
— Oslo er en samlet by, og vi tar utfordringen sammen med å ha høyest andel koronasmittede i landet. Det er unødvendig av VårtOslo å stille spørsmål om hvorfor elever fra østkanten har lavere oppmøte på skolen sammenlignet med vestkanten.
Skoleåpningen 27. april for 1.-4. klassene har vært forventningsfull og til glede for de barna som har ventet på å gå tilbake til en noenlunde normal skolehverdag.
Men det er ikke til å utelukke at det finnes foreldre som har engstet seg for å sende barna som er naturlig reaksjon ut ifra forholdene med smittefaren ved covid-19.
Samtidig er det også betryggende med alle de gode smittevernstiltakene som er satt inn i skolene med blant annet kohorter, hyppig vasking av hender, grundig renhold, avstand og ikke minst at noen skoler har åpnet hjerterom for elever som trenger å snakke med en voksen.
— Hva vil man ved å sette et skille i byen?
Risikogrupper har fått tilbud om hjemmeundervisning for elevene, og det kartlegges og tas kontakt med hjemmene til elever som ikke møter opp uten å ha varslet. Kommunen har lagt opp til at alle elever skal ivaretas så godt som mulig.
Det at det da stilles spørsmål til utdanningsdirektøren Marte Gerhardsen, i reportasjen i VårtOslo av 29. april, om hvorfor elever fra østkanten har lavest prosentdel oppmøte på skolen sammenlignet med vestkanten, skaper en unødvendig østkant og vestkant debatt.
FHI har tallene og vet årsakene. Ingenting er skjult om hvilke forhold enkelte områder i byen lever under. Hva vil man frem til med å sette et slikt skille i byen? I en tid der man må legge inn alle gode krefter for å finne de beste løsninger, uansett hvor i byen man bor?
— Vi trenger ikke mistenkeliggjøring
Er det ikke åpenbart at det er tydelige faktorer som viser at smitten er større i enkelte bydeler som Stovner, Grorud og Gamle Oslo. At dette er forårsaket av at det i disse områdene bor flere yrkesgrupper som jobber i smitteutsatte næringer som drosje, renhold, hjemmehjelp, sykepleie, butikkansatte og lignende.
Forsinket informasjon om smittevern på flere språk, trangboddhet og større antall av risikogrupper kan også nevnes. Dette vet man godt. Det vi ikke trenger nå er en debatt som kan medføre stempling og mistenkeliggjøring av hvem som bevisst holder sine barn hjemme fra skolen.
Vi må heller jobbe målrettet for å trygge og finne gode alternativ for de deler av byen der befolkningen er hardest rammet av smitten, uansett hvilken kant av byen det gjelder.
— Ikke skap unødige skiller
Som skoleforelder selv er jeg sikker på at de fleste foreldrene vil det beste for barna sine. Det utelukker ikke at over hele byen finnes det barn som er sårbare eller kommer fra et hjem med utfordringer.
Fokuset akkurat nå bør være å finne gode løsninger for disse barna. Det er derfor SV krevde korona-krisepakka for sårbare barn og fikk gjennomslag i Stortinget. Det jobbes på spreng i Oslo-skolen, i barnevernet, og i omsorgs- og helsesektoren i kommunen for å ivareta barn og ungdom i en spesiell tid.
Vi vet at på grunn av forholdene er det en unaturlig hverdag som mange barn og ungdommer opplever med stengte fritids- og idrettstilbud. Det er tøft nok i seg selv for de unge, og vi trenger ikke i tillegg å skape unødvendige skiller.
Vi er alle i samme båt og må håndtere situasjonen deretter i alle sektorer. Ingen sier at det er enkelt å komme seg gjennom koronakrisen, men vi må gjøre det samlet som én by og ett land.
