– Vi kan få en grønnere by uten butikkdød

Da 2017 gikk mot slutten, kom det mange artikler om butikkdød i Oslo. Ikke akkurat oppløftende lesning for de av oss som ikke kjører bil, men elsker et yrende byliv med mange butikker og kafeer. For når det kommersielle mangfoldet forsvinner, så reduseres også kvaliteten på vårt offentlige byrom. Hvem er det som oppholder seg i Kvadraturen etter arbeidstid, for eksempel?

Ny bomring og fjernede parkeringsplasser har ikke akkurat hjulpet. Store deler av handelsstanden er alt annet enn fornøyd med dette, og med god grunn. Hvis politikerne påstår at handelsstanden kun har mistet fem prosent av kundene sine, da lurer jeg på hvor de har datagrunnlaget sitt fra. Spør butikkeierne i Rosenkrantz' gate. Jeg tror de vil være uenige.

Politikerne må bevisstgjøre osloborgerne

Jeg heier jo egentlig på de politiske kreftene som prøver å få til et grønnere Oslo. Jeg har ikke bil selv, men puster inn like uren luft som alle de som kjører dieselbil i byen. Men måten det grønne skiftet blir gjennomført på, kan jo mildt sagt sies å være lite brukervennlig. De sier man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg, men hva med å endre menyen?

Hva kan så politikerne foreta seg på vegne av butikkene? Er det ikke slik at butikker som har livets rett vil overleve uansett? Bør politikere blande seg inn i kommersielle prosesser? Kanskje, kanskje ikke. Svaret avhenger nok av politisk standpunkt, og den debatten blir aldri ferdig. Men en ting politikerne kan gjøre, er å bevisstgjøre osloborgerne om at det har blitt enklere å handle lokalt. Det har faktisk kommet en rekke små aktører som vil gjøre det enklere for folk å handle.

Jeg er en av dem, med appen FNDR, men jeg er ikke alene. Det er faktisk flere som ser at kommersielle prosesser som favoriserer store aktører, slett ikke er gudegitte.

Netthandel er ikke så lett som det ser ut

Jeg tror nemlig ikke på å kun appellere til folks samvittighet på vegne av små butikker. Mange bryr seg, ja, men slike tanker glir fort nedover på prioriteringslisten i en travel hverdag. Så hva om det plutselig ble enklere å handle lokalt enn på nett? Da hadde man ikke appellert til samvittigheten, men til den praktiske sansen. Og den har vist seg å være en pålitelig motivasjonsfaktor gjennom alle tider.

Jeg hørte nylig en teori om hvorfor netthandel har tatt så av. På engelsk heter det «perceived ease». Det kan oversettes til «antatt letthet». Det går ut på at når vi handler på nett, så ser alt så fryktelig enkelt ut! Vi sitter der i godstolen og handler når vi kjeder oss. Vi føler at vi har hele verden i hendene våre, som vi jo har, så lenge vi sitter ved datamaskinen. Et par klikk og alt føles ferdig ordnet. Men det er jo ikke det!

To timer brukt for fem minutters antatt letthet

Hvis kjøpet foretas elektronisk, utenfor kongerikets grenser, så kommer det gjerne et tollbeløp på toppen. Da jeg nylig kjøpte et undertøysett på nett, betalte jeg bokstavelig talt det dobbelte av det beløpet jeg så på skjermen i nettbutikken. Det var jo irriterende, men OK. La gå. Deretter måtte jeg hente pakken på posten. Siden mitt lokale postkontor i Bogstadveien er lagt ned, må jeg traske til Bislett for å hente pakker. Det er 15 minutters gange på isen, for jeg insisterer på å gå med hæler, selv om vinteren.

Når jeg har kommet meg dit, så er det en halvtimes venting. Alle andre i mitt nærområde må visst også traske til Bislett. Så da står vi der og småprater i køen, for å slå ihjel ventetiden. Innen jeg har hentet pakken og kommet meg hjem igjen, så har det gått en time. For å hente ett produkt! Ikke fortell meg at jeg ikke kunne ha funnet noe like bra i en lokal butikk på en time.

Og moroa stopper jo ikke alltid der. Hvis produktet viser seg å ikke være helt det jeg var ute etter, så må hele prosessen repeteres, for jeg må jo sende produktet tilbake. To timers tidsbruk tilsammen, for fem minutters antatt letthet i sofaen.

En mørkere hverdag på alle måter

"Men hva med hjemlevering?", tenker du vel nå. Joda. Noen aktører gjør det også. Men med mindre vi snakker om DHL-leveranser fra en topp aktør som Net-a-Porter (som ikke akkurat har de billigste produktene), så innebærer det ofte at jeg må sette av en halv dag for å faktisk ta imot pakken. Ikea har til og med bedt om tidsvinduet 08.00–16.00. Det er en hel arbeidsd

Kommer ikke dronene nå, da? Vil ikke det gjøre hjemlevering lekende enkelt? Jeg synes ikke droner i byen er en god ide. Det å ha tre droner virrende utenfor min balkong til enhver tid, mens befolkningen blir enda mer ensom og isolert inne i sine egne leiligheter og handler enda mer på nett, er ikke en ønsket byutvikling for min del. Tenk om disse dronene i tillegg får kameraer som er slått på til enhver tid? Det blir slutten for åpne gardiner og persienner for min del. En mørkere hverdag på alle måter.

Vi trenger ikke velge mellom grønn by og butikker

Nei, gi meg heller pulserende byliv med mange butikker i forskjellige størrelser. Med hyggelige menneskelige interaksjoner, hvor små og store konkurrerer på litt likere vilkår, når som helst. Med kommersielt mangfold følger det mange kafeer og restauranter, og med mange av disse følger et yrende byliv. Når vi først har så fine gater som vi har, bør vi vel gjøre det beste ut av dem?

Så tilbake til disse politikerne, da. Det er fint at de vil redusere luftforurensningen. Og jeg skjønner at de ikke kan promotere individuelle kommersielle aktører.

Men hva med å generelt oppfordre osloborgerne til å se etter kommersielle løsninger som er utviklet av grasrota, og som faktisk vil gjøre det enklere å handle lokalt enn å handle på nett? De finnes! Vi er i startfasen, men vi vokser. Vi oppdages. Når flere tar i bruk disse verktøyene, vil det ikke lenger være nødvendig å velge mellom en grønn by og et stort mangfold av butikker. Vi kan få begge deler!