– Dette er ondhjertethet satt i system

Som leder av helse- og sosialutvalget i bystyret har jeg sett systemene rundt brukerstyrt personlig assistanse i Oslo på nært hold. Det er for mange som opplever dette nødvendige gode som noe ondt, og det pågår en alvorlig forskjellsbehandling bydelene imellom. Vi må rydde opp umiddelbart.

La meg begynne med å fortelle om Kamilla. Uten brukerstyrt personlig assistanse, er hun helt hjelpeløs. I mer enn ti år har hun slåss for sin rett til kommunal hjelp. Vi snakker om hundrevis av sakspapirer og et ukjent antall timer til saksbehandling.

Rekker ikke doen

Brukerstyrt personlig assistanse handler om en lovmessig rett til å få hjelp fra 25 til 32 timer i uken. For Kamilla har bydelen gitt henne 4 timer og 20 minutter i døgnet.

15 minutter av denne tiden er reservert personlig hygiene, noe som knapt holder til en tur på do. Dusj og tannpuss er det sjelden tid til. En dotrengende Kamilla har flere ganger besvimt i forsøket på å komme seg på toalettet. En episode førte til at Kamilla ble liggende på gulvet i 18 timer.

Folkets parti-Cecilie: – Grusomt å være vitne til

Money Talks

Hvorfor skjer dette? Det handler dessverre kun om penger. Det handler ikke om å fylle, eller aller helst overoppfylle, behovene de aller svakeste. Snart behandles denne vesentlige hjelpeordningen i Oslo bystyre.

Derfor har jeg som leder av helse- og sosialutvalget jobbet mye med dette i sommer. Jeg erfarte raskt at det er noe grunnleggende galt, ikke med selve ordningen, men hvordan kommunen og dens bydeler praktiserer brukerstyrt personlig assistanse.

Siden bydelenes motpart er de svakeste av de svake, er det dessverre blitt slik at de svakeste av de svake blir rått og brutalt kjørt over av politikk, byråkrati og brutte løfter.

Skrot denne tankegangen

Det er all grunn til å hevde at enkelte bydeler ser på hjelpen til de svake som en ren utgift, og gjør alt de kan for å kutte utgiftene, selv om det rammer de som ikke kan stå opp for seg selv. Dette må bystyret endre på umiddelbart, ved å gi alle bydeler nok økonomi til å skrote tanken om at å hjelpe de svake er en utgift.

Deretter må bydelene gi de svake den hjelpen de faktisk trenger. Bare Kamillas hygieneregime på 15 minutter virker totalt absurd. Å holde kroppen ren ute og inne skal aldri måles i minutter. Den slags tar den tiden det tar.

Jeg har hørt om «Kamillaer» som har behov for hjelp 24 timer i døgnet, men kun har fått innvilget 15 timer i uken. Hvem skal da hjelpe resten av timene uken har?

La oss fikse det sammen

Det røde og grønne byrådet i Oslo og byrådsleder Raymond Johansen har foreslått å øke kompetansen i eldreomsorgen, noe som er bra. Men uten å nevne måten bydelene praktiserer brukerstyrt personlig assistanse, hvordan kan det hjelpe?

Byrådet vil gi 175 millioner kroner ekstra til eldreomsorgen i Oslo

Vi må ha en kompensasjonsordning for bydelene ved større og kostnadskrevende vedtak. Det er det eneste som kan hjelpe. Dette vil jeg legge inn som forslag før bystyret skal behandle saken til høsten.

Videre er det et problem at bydelene bestemmer og utmåler hva timene og minuttene brukes til. Hele hensikten med hjelpen er vel å gi det bruker har behov for?

Det er en stor påkjenning for brukere å hele tiden måtte kjempe for å få rett vedtak og å få den hjelpen de trenger. Det sliter dem ut, gjør hele situasjonen vanskeligere og får noen til å bli sykere. Er dette nødvendig? Nei, det er ondhjertethet satt i system.

Krav fra Folkets Parti

Jeg vil derfor nå at Ap, H og de andre partiene i Oslo blir med på disse forslagene, og sier de nei, vet dere hvem dere kan skylde på.

1) Opprette en kompensasjonsordning for bydelene ved større og kostnadskrevende brukerstyrt personlig assistanse.

2) Øremerke tilstrekkelig midler til brukerstyrt personlig assistanse.

3) Kartlegging av behov skal avgjøres av spesialister.

La oss være enige om en ting. De svakeste av de svake skal vi hjelpe uten å tenke på kroner og øre.

Første skoledag for mange spente barn på Møllergata skole: – Jeg har gledet meg lenge, sier Ayman (5)