To motstridende dommer mot Louis Pizza skal opp i Høyesterett: - Nå er jeg lettet og glad, sier Live Glesne Kjølstad

— Jeg er veldig lettet for at vi får en runde i Høyesterett. Selv om det er slitsomt med nye runder i retten, så er jeg glad dommen i Borgarting lagmannsrett ikke ble punktum, sier Live Glesne Kjølstad til VårtOslo.

Bakgrunnen for rettssakene mot Louis Pizza var at daglig leder Sorab Abolfahti opprinnelig var utvist fra Norge og ikke hadde gyldig arbeidstillatelse.

• Les også: Forsvarer i straffesak mot Louis Pizza: – Skal arbeidsgivere heretter kontrollere alle med utenlandskklingende navn?

Hadde norsk skattekort og bankkort med id

Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett trodde på styreleder Live Glesne Kjølstad da hun forklarte at hun var overbevist om at Abolfahti hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Likevel ble Louis Pizza frikjent i en rettssak men dømt i ankesaken. Nå skal begge de to kjennelsene behandles av Høyesterett. Og det er både skyldspørsmålet og boten på 250.000 kroner som kommer opp i landets høyeste rettsinstans.

— Dersom en slik dom blir stående, kan det legitimere at alle som ser ut som utlendinger må sjekkes opp mot UDI før de ansettes, sa Live Glesne Kjølstad til VårtOslo etter rettssaken i lagmannsretten.

Den iranske flyktningen hadde norsk skattekort utstedt av norske myndigheter, bankkort med norsk id og attester fra flere tidligere norske arbeidsgivere. I tillegg var Abolfahti oppført i norske myndigheters arbeidstaker- og arbeidsgiverregister.

Alt sjekket Kjølstad før hun ansatte Abolfahti som daglig leder for Louis Pizza. Hun var sikker på at alle papirer var i orden, forklarte hun i både tingretten og lagmannsretten.

I Oslo tingrett ble den lille pizzasjappa på Adamstuen frifunnet for bruk av ulovlig arbeidskraft. Men Borgarting lagmannsrett kom frem til motsatt konklusjon og ila den lille bedriften 250.000 kroner i bot.

• Les også: Live frykter lille Louis Pizza på Adamstuen går konkurs. Ber folk hjelpe til med å betale bot på 250.000

— Dommen fra lagmannsretten er direkte feil

— Dommen fra Borgarting lagmannsrett er jo direkte feil, sier Louis Pizzas advokat, Brynjulf Risnes til VårtOslo.

— Derfor er det bra Høyesterett nå tar opp saken i sin fulle bredde, og at vi får argumentere for hvorfor dommen i lagmannsretten er feil. Jeg har sjelden hatt så store vansker med å forstå en dom, sier den erfarne advokaten.

I den dommen fra lagmannsretten tas det ikke hensyn til at Abolfahti la frem gyldig, norsk skattekort. Heller ikke uttalelsene fra et ekspertvitnet fra Skattedirektoratet, som forklarte at skattekort tidligere hadde opplysninger om arbeidstillatelse, er vektlagt.

I Høyesterett blir det ikke ført vitner, slik som i ting- eller lagmannsretten. Likevel er det grunn til å tro at nettopp vitneuttalelser fra Skattedirektoratet blir sentralt når de to motstridende dommene fra to rettsinstanser skal opp på nytt i Høyesterett.

Har samlet inn over halvparten av boten

— Nettopp det faktum at Sorab Abolfahti hadde norsk skattekort er sentralt for skyldspørsmålet. Jeg vil anta det kan bli aktuelt med en skriftlig erklæring fra vitnet i Skattedirektoratet, sier Brynjulf Risnes.

Mens hun har ventet på avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg har Live Glesne Kjølstad startet en innsamlingsaksjon på bidra.no. Hun frykter at den lille bedriften går konkurs dersom boten fra lagmannsretten blir stående.

Til nå er over halvparten av boten på 250.000 kroner blitt samlet inn, og over 360 personer har gitt penger.

— Dersom dommen fra lagmannsretten blir stående går vi konkurs og tre ansatte mister jobben. Og det er et hardt arbeidsmarked om dagen, sier Kjølstad.

— Skulle vi vinne går pengene uavkortet til NOAS og Mennesker i limbo, som begge er organisasjoner som jobber for litt menneskelighet i det kalde klimaet som rir norsk asylpolitikk om dagen, sier hun.

Burde sjekket med UDI, mente aktor

Da Louis Pizza ble dømt i Borgarting lagmannsrett var aktor Hans Petter Pedersen Skurdal var i sin prosedyre opptatt av at et skattekort ikke er bevis eller dokumentasjon på at en person har gyldig arbeidstillatelse i Norge.

Han mente Louis Pizza og Live Glesne Kjølstad skulle sjekket grundigere med UDI hvorvidt arbeidstillatelsen var i orden.

— Det handler ikke om hvordan Kjølstad som privatperson burde handlet, men hvordan hun som styreleder burde handlet. Jeg er av den oppfatning at man må stille strengere krav overfor en styreleder i en næringsvirksomhet enn overfor en privatperson, sa Skurdal i sin prosedyre.

I dommen fra lagmannsretten får aktoren støtte i sitt syn. Borgarting lagmannsrett mener at skattekortet Abolfahti fikk ikke er av vesentlig betydning:

"Abolfathi har forklart at han har hatt flere arbeidsgivere i Norge etter at han mottok endelig avslag på sin asylsøknad samt at han har fått utskrevet skattekort fra Skatteetaten. Selv om disse forhold isolert sett kan gi inntrykk av at han hadde lov til å arbeid, kan ikke lagmannsretten se at dette rokker ved vurderingen av at han har opptrådt grovt uaktsomt når han har vært av den oppfatningen at han lovlig kunne arbeide i Norge og at selskapet kunne gjøre bruk av hans arbeidskraft."

— Lagmannsrettens dom er en underlig konstruksjon

Nettopp dette punktet blir avgjørende for Høyesterett å avklare. I dommen fra Oslo tingrett er det nemlig det motsatte som kommer frem. Tingretten legger vekt på at Abolfathi viste Kjølstad norsk skattekort, norsk bankkort med id og at han hadde gått på norsk videregående skole.

Tingretten peker i dommen også på at Sorab Abolfathi var i full jobb da 45-åringen ble kjent med Live Glesne Kjølstad. I tillegg var han oppført i arbeidstaker/arbeidsgiver-registeret i Norge.

— Det er først og fremst skyldspørsmålet vi håper Høyesterett omstøter, sier advokat Brynjulf Risnes.

— Handlingen som er lovlig eller ulovlig er jo styreleder Live Glesne Kjølstads ansettelse av Sorab Abolfahti. Han kan jo ikke straffes for sin egen ansettelse, mener Risnes.

— Dommen fra lagmannsretten er en litt underlig konstruksjon i og med at retten mener at den ulovlig ansatte pådrar selskapet skyld etter at han blir ansatt. Det var jo logikken til aktor og som lagmannsretten sa seg enig i. Men tingretten var jo uenig, og etter mitt syn var frifinnelsen korrekt, sier Brynjulf Risnes.