Bompengeinntekter i Oslo en milliard lavere enn planlagt. Og det er elbilene som skaper hodebry

Nær 98 prosent av det bilistene betaler gjennom Oslos bomringer går til planlagt kollektivutbygging. En kollektivutbygging som er et spleiselag mellom Oslo, Akershus og staten. Og bilistene.

Men nå viser nye beregninger at bompengeinntektene vil svikte med en milliard kroner. Og størstedelen av svikten kommer i slutten av planperioden, som strekker seg fra 2020 til 2023, skriver Aftenposten.

• Les også: Flere må betale når Oslos nye bommer settes opp. Sjekk bomkalkulator her

Inntektssvikt og budsjettsprekk

Tidligere har eksperter advart mot en budsjettsprekk på svimlende 37 milliarder kroner i Oslos bomringsystem. 1. juli i fjor økte prisene i den daværende ene bomringen i Oslo til 60 kroner for enkeltpassering på gitte tider. Dette var andre prisøkning på under ett år i den såkalte Osloringen.

I Oslos nye, utvidede bomsystem, som trer i kraft 1. juni i år, vil bilister også måtte betale i begge kjøreretninger. I praksis får hovedstaden tre bomringer. Et system som innføres bare noen måneder før kommunevalget. Fra 1. juni må også elbiler betale for passering, og det er faktisk de fossilfrie bilene som skaper hodebry i beregningene.

• Les også: Øyperlene Bleikøya, Heggholmen, Lindøya og Nakholmen i indre Oslofjord må ikke privatiseres

Elbiler til besvær

Det blir nemlig færre fossildrevne biler og flere elbiler. Og elbilene betaler en lavere avgift enn bensin- og dieselbilene gjennom bomringene fra og med 1. juni.

— Hovedårsaken er større antall passeringer av elektriske biler enn det vi så for oss i 2016. Mindre avvik i bilistenes atferd får store konsekvenser for inntektene, sier sekretariatsleder Terje Rognlien i Oslopakke 3 til Aftenposten.

— Det kommer til å bli tøffe prioriteringer og mer utfordrende å gjennomføre prosjektene i det tempoet vi ønsker. Det er mindre romslig enn det så ut for noen år siden, og ambisjonene for å bygge ut kollektivtrafikken er fremdeles skyhøye, sier Oslos miljø- og samferdselsbyråd Arild Hermstad (MDG) til Aftenposten.

Oslopakke 3 ble vedtatt av samtlige partier i bystyret unntatt Frp i juni 2017, og skal sikre framtidig finansiering av store samferdselsprosjekter, uavhengig av hvilke partier som styrer hovedstaden. Enigheten i bystyret kom etter at Oslo kommune hadde fremforhandlet en avtale med de to andre partene i Oslopakke 3 - staten og Akershus fylkeskommune.

• Les også: Her hindrer Ap-byråd Tone Tellevik Dahl VårtOslo å ta bilde etter at rødgrønne partier stemte mot husleie-kutt for utviklingshemmede

Store prosjekter kan bli utsatt

Men med sviktende inntekter på en milliard kroner i tillegg til en gigantisk, tidligere varlset budsjettsprekk, kan deler av de planlagte prosjektene i Oslopakke 3 stå i fare.Det er Transportøkonomisk institutt og konsulentfirmaet Dovre Group som i fjor anslo budsjettsprekken i Oslopakke 3 til å være på 37 milliarder kroner.

Dersom anslaget er korrekt, finnes det trolig kun to måter å løse budsjettsprekken i Oslopakke 3 på. Enten å øke prisene i bomringene ytterligere og øke billettprisene for kollektivreisende, eller å utstette eller skrinlegge en lang rekke enkeltprosjekter.

Men MDGs miljø- og samferdselsbyråd Arild Hermstad vil ikke si noe om hvilke rosjekter som står i faresonen.

— Det har jeg ikke noe godt svar på nå. Vi kommer til å revidere handlingsplanene i årene som kommer, og da vil diskusjonen komme om hvilke prosjekter som skal komme først, sier Hermstad til Aftenposten.