– Skal Ap og SV i Oslo bestemme hvor vi skal bo?

Det norske boligmarkedet fungerer stort sett veldig bra, men venstresiden ønsker nå endringer som vil være svært negative for forbrukerne. I Oslo har SV fått med Arbeiderpartiet på at 20 prosent av boligene være på utsiden av det ordinære markedet. Disse skal visstnok fordeles etter et, for meg, noe uklart kommunalt køsystem.

Ap og SVs forslag om et helt nytt boligmarked for dem som sliter med å få kjøpt seg drømmeleiligheten har vært forsøkt før, uten hell. Dette innebærer å gå tilbake til det strengt regulerte boligmarkedet, slik det var før Høyre åpnet det på 80-tallet.

• Les også: Bare Jazz i Grensen: En musikk-oase midt i sentrum

Tilbake til årelang boligkø?

La meg spole litt tilbake i tid, og minne om hvorfor boligmarkedet ble åpnet opp for alle.

Den gang var det langt flere som leide bolig enn i dag. Boligmarkedet i byene var strengt regulert. Du måtte søke om å få kjøpe bolig og stå på venteliste i mange år. Når du endelig fikk tak i en leilighet kostet den 3,5 ganger inntekten. Ikke så ille tenker du kanskje.

Da må du huske at boligrenten var omtrent tre ganger så høy som i dag. Mange betalte derfor penger under bordet for å komme fremover i køen, og Lillebjørn Nilsen sang om at «50.000 under bordet er ikke meget, min unge venn. Det er flere på jakt etter leiekontrakt – du kan jo selge den igjen!»

Høyres åpning av boligmarkedet på 80-tallet fjernet ikke bare en svart økonomi. Det var starten på en årelang velstandsvekst for store deler av befolkningen.

A- og B-lag på boligmarkedet

Det er flere problemer med APs og SVs forslag om at folk skal kunne kjøpe og leie boliger under markedspris. Hvem skal egentlig få tilbud en slik bolig? Hva skjer med boligene senere?

Det er heller ingen plan for hvordan kommunen skal finansiere dette systemet.

• Les også: Brukerne på Engelsborg ressurssenter frykter tilbudet for eldre i bydel Grünerløkka fases ut

Listen over trengende kan bli veldig lang. Boliger 20 prosent under markedsverdi er attraktive, men allikevel ikke veldig billige. Derfor er faren stor for at disse går til dem som egentlig klarer seg uten hjelp. De som i dag sliter mest med å komme seg inn på boligmarkedet, vil uansett måtte spare i mange år selv om de får tilbud om en noe rimeligere bolig.

Et regulert, købasert system gjør det vanskeligere å få solgt til en pris som gjør at de får råd til en annen bolig når behovene endrer seg. Det skaper et A- og B-lag på boligmarkedet. De som er i det ordinære, private markedet tar del i prisstigningen, mens de få som er i den kommunale ordningen ikke kommer seg videre.

Sløsing av penger

Oslo-byrådet ønsker at kommunen selv skal bygge og selge boliger. Det er å sløse med penger som kunne gått til eldre og skole. Kommunene har verken kapasitet eller kompetanse til å være en stor utbygger av bolig, og kommunene bør heller ikke bruke ressurser på å bli det.

Vi fikk se hvor ille det kan gå med Boligbygg-skandalen i Oslo. Over hundre millioner kroner gikk tapt fordi byrådet kjøpte boliger utenfor åpne budrunder.

• Les også: Tradisjonsrik og høyt elsket. Likevel: Bokstua på Bislett gir seg

Flere gode og rimelige boliger

Alle drømmer vel om, «et lite sted de får være i fred», fortsatte Lillebjørn Nilsen. Høyre vil ha tiltak som gir boliger til mange, uten mye statlig innblanding og kommunal kø. Da må vi bygge mer, forenkle krav og regler og sørge for at byggekostnadene går ned. Når tilbudet så øker, vil boligprisene synke.

Høyre lytter alltid til gode forslag som kan gjøre det enklere for folk å komme seg inn i boligmarkedet. For eksempel gjelder det ordninger med leie til eie.

Men det vi først og fremst nå trenger, er flere gode og rimelige boliger til folk flest. Det får vi ved å stille færre krav og å la profesjonelle aktører bygge raskere.