— Bedre vilkår for leietakerne, NÅ!

Boligeiere subsidieres med rundt 60 milliarder kroner årlig i skattefradrag på boliglån. Dette viser at vi har en politikk rettet mot boligeiere. Midlene som settes inn for å avhjelpe leietakere er ikke bare langt lavere, men sterkt behovsprøvd.

Vi trenger en ny boligpolitikk som styrker rettighetene og tilbudene til leietakerne, og vi trenger det nå.

• Les også: Slik ser OBOS for seg "nye" Sotakiosken: - Rasering av et kulturhistorisk miljø, svarer Vålerenga vel

Et skjevt boligmarked

Markedet har bevist at det ikke klarer å fordele boligmassen vår på en rettferdig måte. Alle stiller ikke likt på boligmarkedet, tvert imot er konkurransevilkårene veldig skjevt fordelt.

Når man utarbeider politikk må det tas utgangspunkt i faktiske forhold, ikke en tenkt drømmesituasjon.

Korte kontrakter, høye husleier og svært liten mulighet til å påvirke egen bolig. Dette er akutte problemstillinger leietakere møter som vi er nødt til å gjøre noe med.

Ingen fallitterklæring

Faktum er at ikke alle kommer til å eie boligen sin i løpet av livet. En del kommer til å leie i lange perioder, noen livet ut.

Da må vi sørge for at de det gjelder har trygge og stabile hjem i sine leieforhold, og det trenger ikke være en fallitterklæring. Det betyr langsiktige og trygge leiekontrakter i både kommunal og privat utleiesektor.

Vanskeligstilte leietakere som tilbys startlån fra Husbanken må sikres et tilstrekkelig lån sånn at det faktisk er mulig å kjøpe en bolig for disse pengene. Ellers er denne ordningen kun en blindvei.

Gruer seg til barna blir 18

Mange foreldre i kommunale boliger frykter den dagen barna deres fyller 18 år. Da øker nemlig sjansen for at de må flytte til en annen og mindre leilighet når kontraktfornyelsen på den kommunale boligen nærmer seg.

De unge voksne regnes ikke som en del av husstanden når det kommer til beregning av boligstørrelse. Men dersom de får seg en deltidsinntekt i tillegg til studier, regnes dette som en del av husholdningens inntekt og påvirker foreldrenes bostøtte.

I den kommunale boligbehovsplan for Oslo, som har vært ute på høring i høst, legges det fortsatt opp til gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Dette begrunnes med at det generelt er for få boliger i den kommunale boligsektoren til å dekke etterspørselen.

Flere lever under fattigdomsgrensa

Samtidig ønsker byrådet å jobbe for et bedre bomiljø i de kommunale boligene. Når gjennomstrømmingsmodellen er en direkte årsak til dårlig bomiljø, forstår vi ikke hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

I disse dager avsluttes også bystyreforhandlingene om Oslo-budsjettet. Det meste tyder på at modellen med gjengs leie fortsetter, men med et lite fratrekk i form av en ny kommunal bostøtteordning.

Denne ordninga må være så god at de av oss som lever under fattigdomsgrensa faktisk kan løftes ut av fattigdom. Ellers blir det for knapper og glansbilder å regne.

Vi må bli hørt

Vi vil også oppfordre bystyret til å benytte det kommende året til å vurdere om etatsmodellen er mer egnet for å forvalte de kommunale boligene, i stedet for en foretaksmodell som ser ut til å fordre evig vekst som prinsipp for god forvaltning.

På nasjonalt nivå er en ny boligsosial strategi lansert nå i desember. Det kom ingen julegaver til oss, men det åpnes i det minste for bedre bostøtte, mer medvirkning og mer langsiktige leiekontrakter.

Det betyr at vi som bor i kommunale boliger er i ferd med å bli hørt. Det er vi glade for, og det motiverer oss til videre arbeid.

• Les også: — Det gir meg en god følelse å plukke plast, sier Karina Sætersdal Nilssen (33) fra St.Hanshaugen

Et trygt og sunt hjem for alle

Men i stedet for lovnader om bedring for de av oss som bor i kommunal bolig, fikk vi luftboller og ventesuppe av vår boligminister, formulert med tiltak som skal «vurderes» og «utredes».

Vi trenger en ny boligpolitikk som tar utgangspunkt i faktiske forhold. Samtidig må ny politikk og nye forskrifter følges opp systematisk med lik praksis i alle ledd. Vilkårlig saksbehandling skader tilliten til Boligbygg, kommune og stat og skaper usikkerhet for beboerne.

Våre krav er rimelige. Vi ønsker oss et trygt og sunt hjem som vi har råd til å betale for. Og vi ønsker å kunne delta aktivt i vår egen bosituasjon uten å måtte stå med lua i hånda.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.