— Det gir meg en god følelse å plukke plast, sier Karina Sætersdal Nilssen (33) fra St.Hanshaugen

At byen vår er full av søppel og smårusk er nok velkjent for de fleste. Men at man skal plukke det opp mens man går, sortere det i poser og levere det til gjenvinning, er det ikke like mange som gidder.

Karina Sætersdal Nilssen (33) fra St.Hanshaugen er ikke helt som alle andre.

— Jeg fikk en slags spirituell oppvåkning for cirka to år siden. Da gikk jeg og tenkte på hva jeg kunne gjøre, hva jeg kunne bidra med for miljøet. Nå har jeg drevet med søppelplukking i cirka et og et halvt år, sier hun.

VårtOslo møter henne en kald morgen i parken på St.Hanshaugen iført gul vest, arbeidshansker og tomme plastposer. Datteren Alma Vilje (5) er også med.

— Se her mamma! Hva slags søppel er dette? sier Alma entusiastisk og bøyer seg ned mens hun peker på en bit metall godt gjemt mellom gresstråene til det frostede vintergresset.

Vanskelig å la være å se søppel

— Grunnen til at jeg begynte var rett og slett fordi jeg forsto hvor mye dritt søppelet bidrar til. Alt søppelet som havner på bakken blir skylt ned i havet av regnvannet. Selv snuser jeg, og pleide å kaste snusen i do. Når jeg skjønte hvor den havna, og hvor mye dette ødelegger for dyr og planter, ble det helt krise for meg. Snus og sneip utgjør faktisk 62 prosent av alt avfall i Oslo, forteller Karina.

Søppelet plukkes opp og blir samlet inn i de tomme posene. Men ikke mange stegene blir tatt før en ny bit med avfall dukker opp og Karina og Alma blir nødt til å bøye seg ned igjen.

— Når man begynner å plukke plast og søppel er det nesten som å ta på seg et sett med «plastbriller». Du begynner å se omgivelsene rundt deg på en helt annen måte. Plutselig «må» du bare plukke den, og den, og så den biten med søppel, sier hun og ler litt.

— Man må ikke ha på «plastbrillene» hele tiden

Hun forteller om en oppvekst preget av reising og spennende opplevelser med familien. Blant annet en tur til Palestina som 7-åring.

— Det var svære søppelhauger på gatehjørnene der, like store som snøhaugene langs fortauene vi har om vinteren. Det gjorde inntrykk, sier hun og sier at det å plukke opp søppelet gir henne en form for energi midt opp i all elendigheten.

— Det gir deg en slags styrkende følelse innvendig når du kjenner at du er med på å redde dyr og fisker i havet, det gir en god følelse, sier hun.

Ifølge Karina er det ikke nødvendig å ha plastbrillene på hele tiden.

— Vi gjør ikke dette fast hver eneste uke. I perioder orker man ikke så mye. De fleste har jo mye annet i livet og hverdagen de skal tenke på og gjøre, så man må ikke stresse for mye heller, sier hun.

Bestemte seg for å ta grep

Veien fra det indre engasjementet for miljøet til å ta aktivt grep om omgivelsene sine ble ikke lang for Karina. For to år siden bestemte hun seg for å melde seg inn i organisasjonen Extinction Rebellion. En dag sto hun på Ellingsrudsenteret og delte ut flygeblader til aksjonen Klimabrølet. Da kom en dame bort til henne.

— Hun het Astrid og var med i Naturvernforbundet. Hun sa hun hadde sett en beskjed jeg hadde skrevet på facebook hvor jeg var opprørt over sneipene som lå overalt på bakken, og spurte meg om jeg ville bli med i Naturvernforbundet.

Karina ble med i styret. Kort tid etter bestemte hun og Astrid Kjellevold seg for å arrangere søppelplukking på Grorud.

Stort engasjement

— Vi lagde en avtale med nærbutikkene på Ellingsrud om å ta imot søppelposene vi fylte opp og samlet inn. Butikkene ble også med å sponse en premie til alle som deltok i plukkingen. Det var veldig fint og mange stilte opp for å plukke, sier hun og forteller at de også satte i gang en kampanje for aksjonen.

— Astrid foreslo at vi skulle lage en holdningskampanje for å bevisstgjøre folk om at snus og sneiper inneholder plast som havner i havet. Så vi satte ned en arbeidsgruppe med frivillighetssentralen og søkte klimamidler fra Oslo kommune til en tegnekonkurranse for kampanjen. Vi fikk inn veldig mye barnetegninger, cirka 40 bidrag. Det var veldig fint, sier hun.

Med i kampanjen kom også sneipfritt.no, som står bak de gule innsamlingsboksene for sneiper som henger rundt i sentrum. Den ideelle ungdomsbedriften Liflaga kastet seg også på og bestemte seg for å feste kampanjen på flaskene med eplesaft laget av ungdommene sine.

— Alt ligger til rette for de som vil være med

Nå håper Karina at en lignende aksjonsgruppe kan oppstå på St.Hanshaugen.

— Vi har nylig flyttet fra Grorud til området, og det hadde vært en utrolig fin måte å bli kjent med folk på, sier hun og forteller at hun håper gruppa Plukk plast St.Hanshaugen på facebook vil få flere medlemmer.

— Det var utrolig mye engasjement rundt dette på Grorud, men jeg ser ingen grunn til at folk på St.Hanshaugen ikke skal bry seg om det samme. Her er styrer jo tross alt MDG bydelen med 25 prosent av stemmene.

— Det går veldig fint an å gjøre dette koronavennlig. Jeg har et berg av ubrukte poser og hansker hjemme, i tillegg til at gjenvinningsstasjoner deler ut mye av utstyret gratis. Alt ligger til rette dersom folk ønsker å være med, sier hun og smiler.

Over 30 engangsmasker

Hun legger til at det er nok av søppel på bakken selv om man kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast.

— Det er veldig mange masker overalt nå. På én tur fant jeg for eksempel over 30 engangsmasker. De er det mange som kaster på bakken, forteller hun.

— Det meste av avfallet ligger også inni buskene. Man må liksom ned og titte. Da er det en fordel at man er litt lav, ler hun.

— Fint å redde dyrene

Datteren Alma er med i Miljøagentene, barnegruppa til Naturvernforbundet. Hun er også en ivrig plastplukker sammen med moren sin.

— Søppelplukking er fint, vi redder jo så mange dyr. Det er bra.

— Det er å kjipt å kaste mat og plast og sånn, da er det bedre at man kan bruke det på nytt, sier hun.

Karina har allerede heklet over 50 armbånd som hun skulle dele ut til alle som ville være med på plastplukking på St.Hanshaugen. Men korona satte en stopper for utdelingen.

— Korona gjør nok at mange blir litt deprimerte. Det kan være mange mangler det overskuddet nå som trengs for å bli med på noe sånt. Men dette er også en veldig fin måte å få energi på. Man gjør noe bra sammen og bidrar til noe positivt. Det er jo begrenset hvor mye man får til alene, avslutter hun.

PS: Denne saken har du fått lese gratis. Vi håper at du syntes den var bra. Vi lever av og for oslofolk. Tegn et abonnement, slik at vi kan fortsette å lage god journalistikk som engasjerer og rører deg, der du lever. Til deg som allerede abonnerer, tusen takk.