- Å observere en ny fugleart er som å finne en skatt, sier Naz (30)

På Sinsen sitter Naz Karadag (30) klar med kikkert og notisbok og vokter en av tre fôrautomater hun har plassert i nabolaget utenfor blokka.

I buskene kvitrer spurveflokken, og et par skjærer hopper rundt på holka på leting etter noe spiselig. En kjøttmeis viser næringsvett og er den første til å forsyne seg fra foringsautomaten.

• Les også: Fuglebestanden i Europa stuper. - Men urbane oslofugler klarer seg ganske bra, forteller Håkan

— Først en pandemihobby

Karadag er med på BirdLife Norge sin hagefugltelling, hvor fugleinteresserte over hele landet sender inn meldinger på hva slags og hvor mange fugler de ser på fôringsplasser.

BirdLife Norge er den organisasjonen som tidligere het Norsk Ornitologisk Forening.

— Fugler ble først en pandemihobby for meg. Jeg har alltid vært interessert i natur og i dyr. Da utsultede lomvier døde i hopetall i Oslofjorden tok jeg kontakt med de som forsøkte å redde noen av fuglene. Da kom jeg i kontakt med likesinnede, og det gjorde at jeg meldte med inn i BirdLife Norge, sier hun.

Det å skaffe seg mer kunnskap om fuglene har åpnet for nye opplevelser for Karadag. Selv en tur rundt blokka på Sinsen gir 30-åringen nye opplevelser hver dag.

Svarttrosten min

— Å observere en ny art, er som å finne en skatt. Det gjør med glad. Dette er en voksen måte å spille pokemon go på. Jeg legger merke til mer rundt meg nå, smiler hun.

Hun forteller om den nyeste arten i hennes bok, spurvehauk. Gråspurv, pilfink, kråke og andre vanlige byfugler er de som Karadag oftest treffer på.

Båhusveien på Sinsen har dessuten sin egen rødstrupe, som synger når byen er på sitt mest rolige om natta. I vinter har hun også fått en spesiell venn i fuglen hun kaller «svarttrosten min».

— Trostene leter etter mat på bakken, og når det ligger snø, leter de gjerne under verandarekken på blokka. Den ene svarttrosten lar meg komme inn på en halv meters avstand, men kommer det andre personer flyr den av sted. Derfor kaller jeg den min, sier Karadag.

• Les også: Sjelden sjøfugl reddet på Carl Berner: - Lomvi føres med vinden fra Skagerrak og Norskehavet

— Færre insekter gir færre fugler

Hun mener at det er viktig med å registrere fuglene i nærområdet. Gjennom hagefugltellingen kan det avsløres om en art sliter, og om en annen art er i framgang.

Forskere an fortelle at den lille finken stillits stadig finnes lenger nord, og om at hettemåke, som til manges ergrelse fantes i store flokker i byen for et par tiår siden, nå har blitt en sjelden fugl.

BirdLife Norge skriver i sin pressemelding angående hagefugltellingen at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, har en klar tilbakegang.

Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år.

En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet, skriver organisasjonen.

Verdifulle data

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet.

— Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler, skriver BirdLife Norge.

— Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti, påpeker BirdLife.

• Les også: Havhest på bytur. Eksotisk gjest strandet i trikkeskinnene på Skøyen

Elg på fôringsplassen

I 2021 var kom det inn registreringer fra over 600 foringsplasser til BirdLife Norge fra rundt om i hele Oslo. Kjøttmeisen ble sett på 91 prosent av stedene.

Flest var det, ikke overraskende, av gråspurv med 3.847 individer. Mer overraskende var en observasjon av ei perleugle, en kornkråke, og kuriøst nok fire elg og en hare.

Hittil i år er det registrert totalt 14.686 individer og 64 arter fra 406 foringsplasser i Oslo. Igjen er det kjøttmeis som blir sett på flest fôringsplasser med 90 prosent. Kjøttmeisens slektning blåmeis ligger på andreplass foran skjære.

Nok engang er det flest individer av gråspurv. Den milde vinteren har gjort at fler fugler tar sjansen på å overvintre i byen. I alt er 64 arter registrert så langt.

Organisasjonskonsulent Morten Ree i BirdLife Norge forteller at tilbakegangen i kjøttmeisbestanden ser ut til å fortsette på landsbasis.

Liten fugl med lang flytur på vinteren

— Oslo skiller seg ut ved å ha færre bjørkefink, og mer gråspurv enn resten av landet. At Norges minste fugl, fuglekongen, er registrert i Oslo er spesielt. Den trives best i gammel, tung barskog. Trolig har denne fuglekongen blitt med en meiseflokk på matleting og havnet i byen, sier Ree.

— Av bjørkefinkene vi ser her i landet i vinter kommer veldig mange fra de store skogene i øst. Det har trolig vært lite frøsetting i skogene i Sverige, Finland, Russland og i Baltikum. Da streifer disse fuglene, ofte over voldsomme distanser for å finne mat. I Norge møter de havet som hindrer dem å trekke lenger vest, forteller Ree.