– 100.000 trær skal plantes i Oslo, men hva med de som blir felt?

25. september var jeg i Tøyenparken med tre klassekamerater og feiret treets dag. Denne dagen er en markering for trærne i byen.

Under høstsolen ble vi vitne til det nye tilskuddet i parken, et nytt piletre ble plantet. Men for bare to år tilbake, så ble det felt 63 trær på samme sted i forbindelse med det nye Tøyenbadet og blant disse var tre utrydningstruede almetrær.

Som et plaster på såret får vi høre om hvor mange nye trær som blir plantet eller bevart, men hva med de trærne som blir felt under utbygging?

• Les også: - Uheldig dersom trær felles unødvendig, mener plan- og bygningsetaten etter Bane Nor-hogst i Enebakkveien

Trær er naturhelter

MDG-byrådet lovte å plante 100.000 trær. Oslo kommune skal derfor bruke 40 millioner kroner på å plante nye trær innen 2030. Trær spiller en viktig rolle for byen, særlig i møte med klimaendringene. De renser luft, tar opp og lagrer CO₂, forhindrer erosjon, håndterer overvann og senker temperaturen i byen.

Nå er trærne satt på dagsorden, fordi de fungerer som et karbonlager. Trær byr på en rekke økosystemtjenester, men til tross for dette bøter de med livet på byggeplasser.

Paradoksale argumenter

I løpet av de siste årene har mange trær blitt hugget ned og erstattet av nye trær. Dette skjer gjennom grønne og paradoksale argumenter fra byrådet. Argumenter som sykkelfelt og miljøgate. I Hoffsveien på Skøyen ble det felt flere store trær i forbindelse med at byrådet, med miljø- samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) i spissen, skal bygge nye sykkelveier.

Da de 63 trærne ble felt ned i Tøyenparken hevdet byrådet at det var krevende å finne gode løsninger som tok hensyn til trærne og Tøyenbadet. Jeg mener dette ikke er en god nok grunn. Det skal ikke være så vanskelige å finne gode løsninger som både bevarer trær og fremmer arkitektur.

Hvorfor bør vi bry oss?

Det er mange grunner til hvorfor vi bør bevare trær. En av grunnene er det økonomiske aspektet. For ett år siden ble det hugget ned tolv lindetrær langs Olav Vs gate, ved Saga kino. Prosjektet var del av byrådets storsatsing Bilfritt Byliv, hvor gaten ble omgjort til en miljøgate.

De tolv eksisterende trærne ble erstattet med tolv nye lønnetrær, som endte med å koste 300.000 kroner per stykk. I et brev fra miljø- og samferdselsbyråden kom totalsummen frem. Det kostet 3,8 millioner kroner å erstatte de gamle lindetrærne som sto i gaten.

Trær, fuglenes habitat

For enkelte dyr og fugler, er trærne deres habitat. Det er derfor spesielt viktig å unngå å felle trær i hekkesesongen (mai-juli). Når vi feller trær, forstyrrer vi økosystemet.

Tresorter som eik er et økosystem i seg selv. Eksperter anslår at et eiketre kan huse opptil 1500 ulike arter av insekter, sopp, mose og lav, og tresorten er derfor vurdert som en såkalt utvalgt naturtype, som skal ha sterkere vern enn andre arter.

Samlet bystyre fordømmer VM-arrangør Qatar. Likevel får partyteltet på Youngstorget stå

Større plass til trærne

Når skal vi begynne å gi trærne større plass? Selv om treplanting står på dagsorden, så kan vi ikke bare felle trær, for deretter å plante nye. Det er selvfølgelig et unntak når vi feller syke trær som kan falle. Når trær rundt oss blir hugget ned, så lurer jeg også på om offentligheten har nok innsyn i trærnes status før de fjernes?

Når trærne står i veien for plantegninger, fjernes de, slik at prosjekteringen kan starte med blanke ark. Hvis vi forventer at trær skal være en inkludert i byen vi bygger og etterlater oss, så må byggeprosjekter gi større plass til trær. Det gjelder både de eksisterende trær og trærne vi planlegger.