Tidligere sjef i Bilfritt byliv, Hans Edvardsen, går kraftig ut mot gjennomføringen av Bilfritt byliv-prosjektet i Oslo. Foto: Privat
– Et byliv kan ikke vedtas av et byråd
Som øverste ansvarlig for gjennomføring av prestisjeprosjektet Bilfritt byliv sa jeg fra allerede vinteren 2017 at dette kommer ikke til å fungere. Byrådet svarte med å gi meg sparken.
HansEdvardsenHans Edvardsen er tidligere prosjektdirektør for Bilfritt byliv.
Det har utviklet seg en kultur i Oslo kommune at store politiske prosjekter blir besluttet, men gjennomføringen skyves nedover i linjen.
Her er vi ved sakens kjerne – det er nok mye lettere å vedta svulstige og svært ambisiøse prosjekter og så peke på manglende gjennomføringsevne når prosjektene viser manglende fremdrift. I prosjekt «bilfritt byliv» kommer dette særdeles tydelig frem.
Oslo viser vei
I byrådserklæringen ble dette prosjektet løftet frem som et av de virkelige paradigmeskiftene som det nye byrådet vil realisere på rekordkort tid. For å sikre gjennomføringskraft, vedtok byrådet å etablere en gjennomføringsorganisasjon som frem til 2019 skulle gjennomføre prosjektet med et direkte mandat fra byrådet.
Prosjektet skulle etablere et samarbeid internt og eksternt for å få realisert den ambisiøse målsettingen. Prosjektet utfordret beslutningskultur og den tradisjonelle styringskulturen i kommunen. Prosjektet skulle også fungere som en tverretatlig og samarbeidende enhet med fokus på kultur, næringsliv og eiendomsutvikling i sentrum av Oslo.
Bilfritt byliv fikk stor oppmerksomhet fra hele verden, og Oslo ble utnevnt som Europas miljøhovedstad: Oslo viser vei, bokstavelig talt.
Bymøblene, som nå er ryddet vekk, sto tomme og ubrukte i Øvre Slottsgate. Snøen lå på benkene. Foto: Øystein Aurlien
Et byliv kan ikke vedtas
Det geniale var å ta bort fokuset fra det bilfrie til det å skape byliv. Men et byliv kan ikke vedtas av et byråd, men genereres av en kompleks og mangfoldig prosess preget av mange initiativer og kreativitet fra private, frivillige og offentlige aktører.
Kommunens rolle var å fasilitere denne prosessen, åpne for muligheter og stimulere til initiativ. Utfordringen for byrådet var å kunne møte en slik byutvikling med en klok og god ledelsesmessig tilnærming, men byråkratiet likte ikke å være med på en utvikling av byen der initiativ og kreativitet ikke ble styrt fra kommunale premisser, alene.
Politikerne setter seg raskt i «baksetet» og blir søvnige. Det politiske målet er oppnådd – Oslo ble en miljøhovedstad. Det politiske lederskapet abdiserer og tiltakene for et aktivt byliv blir noen passive aksjoner knyttet til meningsløs fjerning av parkeringsplasser og ladestasjoner for elbiler, uten å erstatte dette byrommet med aktive tiltak som generer byliv.
Den politiske oppmerksomheten forsvinner. Målet er kanskje nådd, men resultatet har uteblitt.
