Bymøblene står tomme og ubrukt i Øvre Slottsgate. Foto: Øystein Aurlien

– Det skorter på viljen til å organisere gateplanet i Oslo sentrum. Jeg har mista trua og gir opp

Det spøker kraftig for å kunne få til en aktivisering og sentrumsorganisering av Oslo, slik jeg håpet på i høst. Bilfritt Byliv er så langt ikke mye å rope hurra for.

Publisert

Flere av bymøblene som er utplassert i pilotgatene, som en del av Bilfritt Byliv, har blitt kritisert for ikke å bidra til byliv og ikke være utviklet sammen med gateplansaktørene.

Da jeg i høst startet arbeidet med en nedenfra-organisering av Oslo sentrum, var ideen følgende: «Når Oslo skal bli Europas miljøhovedstad i 2019 kan dette brukes til endelig å få til en sentrumsorganisering i Oslo!» Jeg ønsket å få med de som faktisk skaper byliv i sentrum.

Bilfritt Byliv er ikke mye å rope hurra for

Gjennom "Gateplansinitiativet for Oslo sentrum" skulle vi snakke med alle i førsteetasjene, organisere dem, bruke ny teknologi og kommunikasjonsløsninger til å etablere dialogfora, utvikle og gjennomføre enkle og konkrete aktiviteter i gatene og skape vellykkede historier om et bilfritt byliv. Ved å starte i et begrenset område, Kvadraturen, kunne vi skalere det til å la seg gjennomføre i praksis. Og selvsagt, i all min naturlige beskjedenhet, mente jeg at det ville bli vellykkede resultater av en slik tilnærming.

Så var også målet at vi (les: Oslo) kunne presentere dette caset under Urban Future-konferansen i Oslo i mai 2019. For hittil har det vært total mangel på slike vellykkede caser fra Bilfritt Byliv, da verken de seks pilotgatene eller andre konkrete tiltak har gitt særlig mye å rope hurra for.

Et unntak er faktisk et case jeg har jobbet med, hardt og ivrig, fra før Bilfritt Byliv ble et politisk prosjekt. Vår politiske ledelse bruker fortsatt dette for å illustrere et vellykket bylivsprosjekt der privatbilene har måttet vike til fordel for folk. Tilgi meg for min ubeskjedenhet.

Mangler vilje til å styrke bylivet

Målet med Gateplansinitiativet var å berede grunnen for bedre måter for kommunen å ha dialog med gateaktørene og gårdeierne på, for å skape tettere og bedre dialog om prosjekter i sentrum. Dette burde være i både kommunens, næringslivets og gårdeiernes interesse. Avstanden mellom det offentlige og det private er alt for stor i Oslo.

Men alt dette henger nå i en syltynn tråd. Ting tar for lang tid, dessverre, og det betyr at det ikke er motivasjon nok for å få til noen sentrumsorganisering. Det kan virke som om det ikke er noe reelt ønske om å få til løsninger som faktisk gir resultater, som faktisk viser vellykket byliv, der privatbilismen må vike.

Ideen bak Gateplansinitiativet fikk veldig mange positive tilbakemeldinger da det først ble presentert. Gateaktørene elsket det og håpet at de endelig kunne få et verktøy og ressurser til å hjelpe dem, til å snakke deres sak. Også en rekke gårdeiere og utbyggere responderte veldig positivt. Men det fantes også skeptiske stemmer. Skeptikerne trodde ikke jeg ville lykkes å få til noe, fordi alt er for tungrodd og treigt organisert. Andre mente Kvadraturen ikke er kommersielt interessant. Aktøren som heiet ideen frem aller mest var dog NHO.

Tiden løper fra oss

Hele ideen handlet om å få til oppstart i januar 2018, med gjennomføring av prosjekter fortløpende utover året, for så å evaluere, måle og dokumentere i september 2018 for eventuell videreføring av prosjektet i 2019. Sommersesongen var viktig å få med seg, da det er tiden det er enklest å få til vellykkede aktiviteter i gatene. Nå er februar snart over, og da må jeg innrømme at tiden løper fra oss. Forutsetningen for hele prosjektet bortfaller.

De som har stilt seg bak initiativet er, i tillegg til NHO, de to strøksforeningene i sentrum; Strøksforeningen Studenterlunden og Kvadraturforeningen. Dessverre har det ikke lykkes meg å få Oslo Handelsstands Forening å stille seg bak initiativet ennå. Samtidig løper da tiden fra ideen. Det er synd. Den politiske ledelsen i Oslo har hilset initiativet velkommen og ville støtte det. Men tilbakemeldingen er at da må næringslivet selv ville det.

Oslo — a young pioneering city

Oslo har besluttet en merkevarestrategi som i korte trekk sier at Oslo skal være “a young pioneering city”. Verdier som ekte, banebrytende og berikende skal være førende. Andre ambisjoner som forplikter er et sentrum der biler må vike for gående, et mer levende byliv og at vi skal være Europas miljøhovedstad. Her må det offentlige og private samarbeide bedre.

Avstanden er enorm i Oslo mellom de som beslutter og de som i det daglige skal utføre. Det blir ofte for topptunge beslutningsprosesser, dessverre, og silotenkningen er nok fortsatt for sterk. Ellers kan det faktisk tenkes at ideen ikke var god nok. Så ærlig må jeg kunne være. Uansett: Nok et forsøk på å organisere Oslo sentrum legges på is.

Å få til en sentrumsorganisering av Oslo er viktig. Ikke minst med den transformasjonen Oslo skal gjennom fremover. Men selv en ihuga optimist og byentusiast som meg kan miste trua. Jeg har ikke lenger anledning til å følge opp dette arbeidet uten finansiering, næringslivets støtte, eller politisk mot og vilje til å satse.

Powered by Labrador CMS