– Oslo må tenke nytt om lokalberedskap og sikkerhet!

Vi lever i en urolig og usikker verden. Det er krig i Europa. Autoritære og ustabile verdensledere som Trump og Putin, har vært med på å gjøre verdenssituasjonen farligere og mer ustabil enn på lang tid. 

Dette gjør at fokuset på sikkerhet og beredskap har blitt svært aktuelt og relevant. Her i Oslo må vi også ha et enda sterkere fokus på lokalberedskap.

Vi må være godt rustet

Når kriser oppstår er det viktig å være forberedt. Vi vet ikke når neste krise kommer, eller hvordan den vil være, men vi må gjøre vårt beste for å være forberedt. Den neste krisen vi opplever i Oslo kan være at krigen kommer nærmere oss, men det kan også være en ny pandemi, legemiddelmangel eller en naturkatastrofe som er noen av scenarionene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap peker på i sin kriseanalyse fra 2019.

Bli med ned i et av byens bomberom: – Ta med bok eller kortstokk

Forhåpentligvis vil vi aldri få bruk for kriseforberedelsene og beredskapsarbeidet vi gjør. Det er også viktig å understreke at Oslo er en trygg by å bo i. Samtidig er det viktig at vi som politikere tar ansvar for å sikre at byen vår er godt rustet for å håndtere en eventuell fremtidig krise. Det er nok noe alle partier i bystyret kan være enige om.

Jeg sitter på ingen måte med alle svarene på hvordan Oslo kan sikre god lokalberedskap og sikkerhetsarbeid. Det er mange etater og fagpersoner i Oslo som allerede gjør et grundig arbeid for å forberede byen vår på en krise. Men jeg ønsker likevel å bidra til å sette søkelys på tematikken fra politisk hold. Vi folkevalgte må også ta ansvar her - kanskje vi er nødt til å tenke litt nytt om lokalberedskap og sikkerhet?

DEBATT

– Bomberom er en investering i trygghet for Oslos borettslag

Beredskapen til trangbodde strøk

Nasjonale myndigheter anbefaler for eksempel at flest mulig bør ha et eget beredskapslager, for å være forberedt på å klare seg selv i en uke. På sjekklisten for hva en bør ha i sitt eget beredskapslager står ting som mat, kokeapparat, gassbeholder, varme klær, radio, batterier, legemidler og 20 liter drikkevann per person i husholdningen.

Det er veldig bra at myndighetene formidler informasjon om hva folk bør ha i et beredskapslager. Samtidig er det viktig å huske på at det ikke er mulig for alle husholdninger å få plass til et helt beredskapslager. 

Oslo har en høy andel av trangbodde husholdninger. Hva med å opprette lokale beredskapslagre i trangbodde strøk? Vi i Partiet Sentrum har løftet forslag om det til bystyret, slik at det kan diskuteres.

Viktig at kommunen tar ansvar

En annen viktig sak å sette politisk søkelys på er status på tilfluktsrommene i byen vår. Temaet har også vært diskutert i VårtOslo tidligere. Cecilie Lyngby og Britt Fossum i partiet DNI skrev et debattinnlegg om viktigheten av at borettslag følger opp sitt ansvar for å vedlikeholde sine private tilfluktsrom. Det er jeg helt enig i. Samtidig tenker jeg det er viktig at vi som politikere fokuserer på de offentlige tilfluktsrommene som vi faktisk har ansvar for.

Enighet om å få på plass nytt luftvern: Oslo-området skal beskyttes med langtrekkende raketter

Tilfluktsrom skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Det er kommunenes ansvar å bygge, utstyre, innrede og vedlikeholde de offentlige tilfluktsrommene. Rommene skal kunne ryddes og klargjøres i løpet av 72 timer hvis situasjonen skulle kreve det. Det er utrolig viktig at kommunen tar ansvaret vi har for å vedlikeholde våre offentlige tilfluktsrom.

Alvorlige funn

Kommunerevisjonen kom i 2023 med en rapport som viste at flere av tilfluktsrommene ikke var holdt i forsvarlig stand, og at det heller ikke var rutiner og planer for nødvendig vedlikehold av disse. Videre var heller ikke ansvaret for å bistå Sivilforsvaret med å klargjøre de offentlige tilfluktsrommene avklart. Disse funnene er svært alvorlige.

DEBATT

– Lag en plan for vår overlevelse! Dette klarer vi faktisk ikke selv. Vi trenger felleslager og nødstrømaggregat i alle byens borettslag

I forbindelse med rapporten kom kommunerevisjonen med tydelige anbefalinger til byrådslederen, byråden for miljø og samferdsel og byråden for næring og eierskap, og Bymiljøetaten, Oslobygg og Sporveien. 

For å sikre at rapporten blir tatt på alvor og at alle anbefalingene faktisk blir fulgt opp, har Partiet Sentrums bystyrerepresentant, Geir Lippestad, bedt byrådslederen om en redegjørelse for hvordan alle tiltakene er fulgt opp og stilt skriftlig spørsmål om kapasitet og tilstand på de offentlige tilfluktsrommene.

Funksjonshemmedes beredskap?

Et annet viktig perspektiv som alt for ofte blir glemt når vi snakker om beredskap og sikkerhet er mennesker med nedsatt funksjonsevne. De av oss med nedsatt funksjonsevne er Norges største minoritet, samtidig som vi er en av de mest diskriminerte og neglisjerte gruppene i samfunnet vårt. Dette gjelder dessverre også beredskaps- og sikkerhetspolitikken. For eksempel sier Regjeringens totalberedskapsmelding ingenting om hvordan Regjeringen vil sikre funksjonshemmedes beredskap.

Det samme spørsmålet kan vi stille til Oslos beredskapsplaner: Hvor godt er egentlig funksjonshemmedes beredskap og sikkerhet ivaretatt? Vi vet for eksempel at de offentlige tilfluktsrommene er bygget før universell utforming var et lovkrav. Dermed er det mange tilfluktsrom i Oslo som ikke er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Listen er lang

Listen over utfordringer rundt lokalberedskap og sikkerhet er lang, men det må ikke hindre oss i å iverksette de konkrete løsningene vi har nå. Forhåpentligvis vil vi aldri få bruk for hverken tilfluktsrom, beredskapslagre eller kriseplaner. Men vi må likevel være forberedt.

Noe annet ville vært fullstendig uansvarlig. Jeg håper alle politikere i Oslo bystyre vil være med å tenke høyt sammen: Hvordan kan vi nå sikre at Oslo er forberedt, og har god lokalberedskap i tilfelle vi havner i en krise?

Etter to år gjenoppstår en av Oslos restaurantperler fra asken: – Føler vi har vært savnet