I møte med disse ekstreme strømprisene trenger vi en regjering som handler raskt og som gir oss trygghet for at vi vanlige folk i Oslo kan ta oss råd til å tenne våre julelys også i år.
Skyldes det ACER, hva nå enn ACER er. Kabler? Putin og privatisering? Det grønne skiftet? Vindsvikt i Europa? Svikt i forsyningen fra Nord-Sverige? Tappet de ned magasinene igjen? For å få en bedre pris på all denne strømmen de vil selge? Var det der de sviktet oss?
Forsto ikke politikerne?
Eller var det ganske enkelt alt på en gang, og at det vi nå ser er summen av mange små og store politiske valg som er tatt over veldig lang tid. Den perfekte stormen. Putin, kabler og vindmangel over Europa. Privatisering og markedsliberalisme.
Politiske valg og strømninger, der man glemte å ta oss med i beregningen. Oss, vi folket. Vi som nå blir sittende tilbake med strømregninger i en størrelse vi aldri før har sett.
Forsto ikke politikerne hva som ville komme? Hva summen av alle deres avgjørelser ville bety, for oss? Folket de var satt til å tjene? Var alle våre politikere for opptatt med pendlerboliger og egne skattesmutthull til å få med seg hva som var i ferd med å skje? Hvor deres avgjørelser ledet oss?
I strømselskapenes vold
Overlot de oss alene i strømselskapenes vold? Vet de ikke at strømselskapene ikke bryr seg om oss, om samfunnsansvar? De vil tjene penger. Spekulere. Vokse og få mer. Det er samfunnsånden. Deres interesse er aksjonærene, bunnlinja. Den er ikke oss. Og vi, vanlige folk, vi trenger vern fra ulver.
Forklaringene på hvorfor strømprisene har blitt skyhøye er like mange og uforståelige som dette strømmarkedet de samme politikerne en gang skapte, og som skulle gjøre det billigere og lettere for oss forbrukere å velge riktig strømavtale. Jeg kjenner få, om noen, forbrukere som egentlig har forstått strømmarkedet.
Vi prøver så godt vi kan, men kompleksiteten i det hele gjør at vi lar oss lure gang på gang av grådige selgere og fine kampanjer. Hvorfor ikke få 500 kroner i rabatt for en bindingstid på to år? Sannheten er jo at jeg uansett ikke forstår hva jeg bør velge. Hva som lønner seg for meg.
Det er jo bare å lære seg systemet og velge riktig, så sparer du tusenlapp på tusenlapp, sier ekspertene. De som har lest grafer og tabeller og som nå sitter med en arrogant mine og sier at det er min feil at strømmen min er dyr.
Mastergrad i strømpris
Men jeg ser ikke forskjellen på salgskampanjer og informasjon, så jeg hyler NEI! høyt, til alle selgere som ringer og ber meg bytte avtale og komme over til dem. Nei!!! Jeg vil ikke bytte. Nei!! jeg forstår ikke hva du sier. Nei!!! jeg tror ikke på deg. Du er selger. Du vil lure meg til å betale penger til deg. Du har ikke min interesse i mente. Du har din egen. Og jeg vet ikke hvem som har min.
Jeg vil bare kunne ha lys på i stua, dusje og drikke kaffe som normalt. Jeg har aldri ønska meg en mastergrad i strømpris. Jeg ville bare ha enkelt og forutsigbart til en overkommelig pris. Sånn som de hadde i gamle dager. Den gangen da markedet ikke var Gud. Det, det hadde vært i min interesse det.
Det hadde vært et ruvende fremskritt i min bok, å få tilbake det systemet vi en gang hadde. Det det var mulig for en vanlig mann og kvinne å forstå. Der hvor regninga kom og jeg betalte det det kosta og slapp å vite at det var min skyld at jeg nå nok en gang ble lurt.
Strøm er nødvendig
Strøm er en nødvendighet, ja ikke all strøm, det er ingen nødvendighet med de varmekablene som går for fult i oppkjørselen på hytta du ikke besøker. Ikke for noen. Vi må kunne differensiere mellom den strømmen vi trenger og den strømmen som er ren luksus.
Og det rene luksusforbruket av strøm finnes og det finnes de iblant oss som har penger nok til å betale for den, selv nå. De må gjerne få fortsette å betale en dyr pris. Men strøm, den vanlige strømmen. Den som gir varme og varmmat og en dusj i ny og ne. Den er en nødvendighet.
Den strømmen, den er ikke en luksusvare. Den strømmen er forskjellen mellom liv og død, mellom et verdig liv og et uverdig et. Og vi begynner å bli mange nå som er redde for hva regningen vil vise når den kommer. Vil vi ha råd til å betale for den nødvendige strømmen? Har vi vanlige folk i år råd til å leve et vanlig, verdig liv?
I fjor da byen vår koronanedstengte før jul ba daværende helseminister Bent Høie (H) oss om å finne frem julelysene allerede i november og gjøre det koselig rundt oss. I år vet vi ikke om vi tør å finne dem frem i desember en gang. Hva vil det egentlig koste oss å tenne julestjerna i år? Er det en utgift vi har råd til? Vi som ikke har vedovn vi kan lene oss mot i kulda?
En løsning for vanlige oslofolk?
Jonas Gahr Støre sier at det vil komme en løsning før jul. Men vil den løsningen hjelpe de med en vanlig lønning og en trekkfull hybel i et gammelt trehus på Vålerenga?
Vil løsningen hjelpe han som så vidt får det til å gå rundt nå som korona igjen stengte ned ekstrajobben han hadde? Den jobben som betalte for varmeovnene som går for fullt nå i kulda i en fireroms på Romsås?
Vil regjeringens løsning hjelpe studenter og vanlige folk som i et normal år akkurat får dette til å gå rundt. For det er deres regninger, vanlige folks regninger, som nå vil gjøre inkassoselskapene rikere.
Strømregningen betyr noe for Oslos borgere. Den betyr noe for ungdommer som nå må stå over fritidsaktiviteter fordi pengene isteden må gå til strøm, den betyr noe for eldre, for uføre, for aleneforsørgere, for de mange som ikke tjener millioner, men som får det til å gå rundt. Hver eneste måned. Det er deres økonomi som veltes nå. Det er deres regninger som vil gå til inkasso.
Og de er disse vanlige folka som nå mister nattesøvnen i frykt for neste strømregning. Og en politisk løsning må også inneholde en løsning for alle disse. Vanlige folk bor også i byen. Og ikke alle av dem kan fyre med ved.
I møte med de strømprisene som vi ser nå så nytter det ikke for regjeringen å tilby økt bostøtte eller andre fattigdomstiltak som ikke treffer de aller fleste vanlige folk.
I møte med disse ekstreme strømprisene så trenger vi en regjering som handler raskt og som gir oss trygghet for at vi vanlige folk i Oslo kan ta oss råd til å tenne julestjerna også i år.
